Norsk Skogbruk
19.10.2021
Natur i Norge (NiN) er ment å være samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en objektiv og verdinøytral måte. Nå viser det seg at NiN-kartleggingen i Øvre Eiker er utført med en instruks fra Miljødirektoratet som avviker fra den originale instruksen for NiN-systemet.
Hvorvidt dette er tilfelle i resten av landet, er foreløpig ikke kartlagt. Men både ordføreren i Øvre Eiker, Knut Kvale, og ordfører i Kongsberg, Kari Anne Sand, har erfart at Statsforvalteren krever at Miljødirektoratets instruks brukes til NiN-kartlegging ved arealforvaltning i kommunen. Begge deltok på en skogdag om naturtypekartlegging arrangert av Eiker skogeierlag i slutten av august.
I Øvre Eiker er man nemlig i den unike situasjonen at man har fått kartlagt samme areal med begge metodene, både med metodikken utviklet i NiN-systemet og med instruksen Miljødirektoratet har laget for NiN-kartlegging. Og resultatene spriker så mye at Jan Erik Nilsen fra Landbruksdirektoratet slår fast at det ikke bare kan skyldes ulik tolking av naturen etter en felles instruks.
Nå skal ikke kartleggingen etter NiN-systemet si noe om hvordan naturen bør forvaltes. Den skal kun beskrive hvordan naturen er på det aktuelle området. Men når resultatet av kartleggingen beskriver store deler av området som en mer sjelden, og dermed mer verdifull, naturtype enn den som faktisk finnes i terrenget, får det store konsekvenser for de berørte skogeierne.
NØYTRAL NATURBESKRIVELSE
Høsten 2015 bestemte regjeringen at NiN skal ligge til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge, i tråd med Stortingets vilje slik den ble uttrykt under behandlingen av et såkalt Dokument 8-forslag om tiltak for en kunnskapsbasert naturforvaltning. Det er Artsdatabanken som har fått ansvaret for NiN-systemet, og de har engasjert professor og forsker Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo til å lede prosjektet.
- Jeg har en helt uavhengig rolle i forhold til alle. Den eneste oppgaven jeg har, er å være leder for et system som alle skal kunne bruke, og som skal være helt uavhengig av skogbrukets interesser, naturvern eller andre interesser. Hele poenget med dette systemet er at det skal kunne brukes til å lage naturtypekart som skal inneholde all informasjon som ulike samfunnsfunksjoner trenger for prioritering for sin forvaltning, forklarte Halvorsen på skogdagen. Han leder en gruppe på 4-5 personer fra Naturhistorisk museum som har fått i oppgave f
Gå til medietI Øvre Eiker er man nemlig i den unike situasjonen at man har fått kartlagt samme areal med begge metodene, både med metodikken utviklet i NiN-systemet og med instruksen Miljødirektoratet har laget for NiN-kartlegging. Og resultatene spriker så mye at Jan Erik Nilsen fra Landbruksdirektoratet slår fast at det ikke bare kan skyldes ulik tolking av naturen etter en felles instruks.
Nå skal ikke kartleggingen etter NiN-systemet si noe om hvordan naturen bør forvaltes. Den skal kun beskrive hvordan naturen er på det aktuelle området. Men når resultatet av kartleggingen beskriver store deler av området som en mer sjelden, og dermed mer verdifull, naturtype enn den som faktisk finnes i terrenget, får det store konsekvenser for de berørte skogeierne.
NØYTRAL NATURBESKRIVELSE
Høsten 2015 bestemte regjeringen at NiN skal ligge til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge, i tråd med Stortingets vilje slik den ble uttrykt under behandlingen av et såkalt Dokument 8-forslag om tiltak for en kunnskapsbasert naturforvaltning. Det er Artsdatabanken som har fått ansvaret for NiN-systemet, og de har engasjert professor og forsker Rune Halvorsen fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo til å lede prosjektet.
- Jeg har en helt uavhengig rolle i forhold til alle. Den eneste oppgaven jeg har, er å være leder for et system som alle skal kunne bruke, og som skal være helt uavhengig av skogbrukets interesser, naturvern eller andre interesser. Hele poenget med dette systemet er at det skal kunne brukes til å lage naturtypekart som skal inneholde all informasjon som ulike samfunnsfunksjoner trenger for prioritering for sin forvaltning, forklarte Halvorsen på skogdagen. Han leder en gruppe på 4-5 personer fra Naturhistorisk museum som har fått i oppgave f