Gravplassen
27.03.2020
- Vi vet ikke sikkert hvor mange gravkapeller som finnes, men kanskje er det så mange som 400. Gravkapellene i Norge har aldri tidligere blitt undersøkt som en bygningshistorisk gruppe, så det er vanskelig å vite sikkert hvor mange det faktisk har vært og hvor mange som står igjen i dag. Mange av dem er heller ikke lenger i bruk som gravkapell, hvilket gjør at tallene varierer.
Dette forteller bygningsantikvar Fredrik Berg og kunsthistoriker Elisabeth Andersen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). De leder et prosjekt som skal kartlegge, registrere og undersøke Norges gravkapeller.
Gravkapellene kommer i mange varianter og har ulik utforming. Noen er rikt utsmykket eller tegnet av kjente arkitekter, mens andre har et mer enkelt og rasjonelt preg. De aller fleste ble oppført i løpet av 1900-tallet og har det fellestrekket at de ble bygget, utformet og utsmykket med ett formål: å ta avskjed med den avdøde.
Gravkapellene representerer ikke bare arkitektur- og kunsthistoriske verdier, men er også viktige kilder til sosial- og kulturhistorie. De vitner om et samfunn der mye var i endring - også gravferdsskikker og synet på døden.
I løpet av våren 2020 vil Berg og Andersen ferdigstille et pilotprosjekt som dekker Hamar bispedømme. Foreløpig har de registrert 36 gravkapeller i dette området (mot ca. 195 kirker), hvorav tre er oppført i eller i tilslutning til et krematorium.
På landsbasis har prosjektlederne foreløpig bekreftet rundt 250 gravkapeller. Det er med andre ord et potensielt stort forsknings- og kartleggingsprosjekt som nå er i startgropen.
Hvorfor begynte man å bygge gravkapeller?
Et av formålene med prosjektet er å komme nærmere et svar på spørsmålet: hvorfor begynte man å bygge gravkapeller, og hvorfor akkurat i denne perioden? Undersøkelsen er foreløpig på et teoretisk stadium, men prosjektlederne kan likevel peke ut noen faktorer som de mener har vært utslagsgivende.
1800-tallet var en tid der samfunnet var i endring. Parallelt med urbanisering og økende modernisering av samfunnet foregår det en endring i gravferdsriter og håndteringen av de døde.
Tidligere ble gravferdsseremonien holdt i hjemmet. I løpet av 1800- og 1900-tallet blir seremonien gradvis overført fra gården eller hjemmet og til kirkegården. For stadig flere ble gravkapellet stedet hvor seremonien foregikk. Andersen mener at dette kan ha sin bakgrunn i ønske om å holde seremonien innendørs, men at det også kan ha sammenheng med nye forestillinger om hygiene og sanitet. Frykten for smitte og den store befolkningsveksten i andre halvdel av 1800-tallet førte til at det i byene ble forbud mot kirkegårder. Det ble anlagt nye gravplasser utenfor de store byene, og for å ha et sted hvor seremonien kunne avholdes, ble det anlagt gravkapeller.
Utforming og utsmykning
Gjennom prosjektet ønsker Berg og Andersen også å kartlegge og forstå gravkapellenes arkitekturhistorie og kunstneriske utforming. Hva har vært premissgivende for kapellenes utforming? Hva kjennetegner interiør, arkitektur, konstruksjon, romprogram og utsmykning?
Forklaringer kan ligge i bygningenes formål og funksjon, plassering (både geografisk og ved eventuell nærhet til kirke), men også tidens skiftende trender.
Prosjektlederne ønsker å nærmere undersøke på hvilken måte det at gravkapellet er et formålsbygg har påvirket ikke bare det arkitektoniske, men også utsmykning og interiør. Vil man for eksempel i en gitt stilhistorisk periode finne igjen de samme motivtypene i både gravkapeller og kirker, eller har man ved utsmykningen av gravkapellene utviklet en særegen ikonografi som er knyttet til bygningens funksjon.
De er også interesserte i å finne ut mer om hvordan arkitektur og utsmykning har endret seg i løpet av 1900-tallet og få bedre oversikt over hvilke varianter som finnes innad i bygningsgruppen.
Det er for eksempel store forskjeller på kapeller bygget i første del av forrige århundre og seremonirom på krematorium fra siste del av 1900-tallet. Selv om den moderne kremasjonsbevegelsen nok har vært med på å prege gravkapellet som bygningsgruppe, kan det være fristende å betrakte krematoriekapellene som en særskilt variant. Krematoriene er ofte påkostede anlegg som kan knyttes til kjente navn.
Hvordan forvaltes og brukes gravkapellene i dag?
I dag har mange gravkapeller fått nye bruksområder. Noen er kirkestuer eller menighetshus, andre gjør nytte som redskapsbod eller lager. I tillegg til å kartlegge den historiske dimensjonen, er Berg og Andersen også interesserte i å undersøke dagens bruk og hvilke tilpasninger som er gjort.
Et relativt nytt fenomen er at gravkapeller tas i bruk som livssynsnøytrale seremonirom. De eldre kapellene har gjerne utsmykning der
Gravplassen # 1 - 2020
Les opprinnelig artikkelGravkapellene kommer i mange varianter og har ulik utforming. Noen er rikt utsmykket eller tegnet av kjente arkitekter, mens andre har et mer enkelt og rasjonelt preg. De aller fleste ble oppført i løpet av 1900-tallet og har det fellestrekket at de ble bygget, utformet og utsmykket med ett formål: å ta avskjed med den avdøde.
Gravkapellene representerer ikke bare arkitektur- og kunsthistoriske verdier, men er også viktige kilder til sosial- og kulturhistorie. De vitner om et samfunn der mye var i endring - også gravferdsskikker og synet på døden.
I løpet av våren 2020 vil Berg og Andersen ferdigstille et pilotprosjekt som dekker Hamar bispedømme. Foreløpig har de registrert 36 gravkapeller i dette området (mot ca. 195 kirker), hvorav tre er oppført i eller i tilslutning til et krematorium.
På landsbasis har prosjektlederne foreløpig bekreftet rundt 250 gravkapeller. Det er med andre ord et potensielt stort forsknings- og kartleggingsprosjekt som nå er i startgropen.
Hvorfor begynte man å bygge gravkapeller?
Et av formålene med prosjektet er å komme nærmere et svar på spørsmålet: hvorfor begynte man å bygge gravkapeller, og hvorfor akkurat i denne perioden? Undersøkelsen er foreløpig på et teoretisk stadium, men prosjektlederne kan likevel peke ut noen faktorer som de mener har vært utslagsgivende.
1800-tallet var en tid der samfunnet var i endring. Parallelt med urbanisering og økende modernisering av samfunnet foregår det en endring i gravferdsriter og håndteringen av de døde.
Tidligere ble gravferdsseremonien holdt i hjemmet. I løpet av 1800- og 1900-tallet blir seremonien gradvis overført fra gården eller hjemmet og til kirkegården. For stadig flere ble gravkapellet stedet hvor seremonien foregikk. Andersen mener at dette kan ha sin bakgrunn i ønske om å holde seremonien innendørs, men at det også kan ha sammenheng med nye forestillinger om hygiene og sanitet. Frykten for smitte og den store befolkningsveksten i andre halvdel av 1800-tallet førte til at det i byene ble forbud mot kirkegårder. Det ble anlagt nye gravplasser utenfor de store byene, og for å ha et sted hvor seremonien kunne avholdes, ble det anlagt gravkapeller.
Utforming og utsmykning
Gjennom prosjektet ønsker Berg og Andersen også å kartlegge og forstå gravkapellenes arkitekturhistorie og kunstneriske utforming. Hva har vært premissgivende for kapellenes utforming? Hva kjennetegner interiør, arkitektur, konstruksjon, romprogram og utsmykning?
Forklaringer kan ligge i bygningenes formål og funksjon, plassering (både geografisk og ved eventuell nærhet til kirke), men også tidens skiftende trender.
Prosjektlederne ønsker å nærmere undersøke på hvilken måte det at gravkapellet er et formålsbygg har påvirket ikke bare det arkitektoniske, men også utsmykning og interiør. Vil man for eksempel i en gitt stilhistorisk periode finne igjen de samme motivtypene i både gravkapeller og kirker, eller har man ved utsmykningen av gravkapellene utviklet en særegen ikonografi som er knyttet til bygningens funksjon.
De er også interesserte i å finne ut mer om hvordan arkitektur og utsmykning har endret seg i løpet av 1900-tallet og få bedre oversikt over hvilke varianter som finnes innad i bygningsgruppen.
Det er for eksempel store forskjeller på kapeller bygget i første del av forrige århundre og seremonirom på krematorium fra siste del av 1900-tallet. Selv om den moderne kremasjonsbevegelsen nok har vært med på å prege gravkapellet som bygningsgruppe, kan det være fristende å betrakte krematoriekapellene som en særskilt variant. Krematoriene er ofte påkostede anlegg som kan knyttes til kjente navn.
Hvordan forvaltes og brukes gravkapellene i dag?
I dag har mange gravkapeller fått nye bruksområder. Noen er kirkestuer eller menighetshus, andre gjør nytte som redskapsbod eller lager. I tillegg til å kartlegge den historiske dimensjonen, er Berg og Andersen også interesserte i å undersøke dagens bruk og hvilke tilpasninger som er gjort.
Et relativt nytt fenomen er at gravkapeller tas i bruk som livssynsnøytrale seremonirom. De eldre kapellene har gjerne utsmykning der
Gravplassen # 1 - 2020
