Fagpressenytt

Debattklimaet om bruk av religiøse plagg som hijab og nikab er blitt intensivert de seneste år - også i Norge. Særlig nikab - helt eller delvis dekkende ansiktsplagg - er omstridt, og land som bl.a. Frankrike og Belgia har valgt å forby disse. Tidligere i år sendte også den norske regjering ut et lovforslag omkring totalforbud av heldekkende ansiktsplagg i barnehage, skole, ved universiteter og høgskoler på høring. Dette forslaget ble behandlet av styret ved Nord universitet forrige uke, og etter ti minutter debatt vedtok styret ved Nord med 7 mot 6 stemmer å støtte departementets forslag. Med dette skiller Nord universitet seg fra alle andre av landets universiteter, samt de flestehøgskoler.

For eller imot nikab er ikke en enkel sak. Det fins vektige argumenter på begge sider av debatten som ofte koker ned til spørsmålet om kvinneundertrykking versus religionsfrihet. Debatten om et forbud av nikab handler i tillegg om hva som er egnet virkemiddel for å redusere bruken av nikab og fremme integrering. Forskningsgruppa for kjønn, etnisitet og likestilling (KEL) ved Nord universitet er opptatt av og forsker på så vel kvinneundertrykkende praksiser som dilemmaer og muligheter knyttet til etnisk og religiøst mangfold. Selv om mange av oss ikke ønsker bruk av nikab i undervisningssituasjoner, er vi som forskernettverk likevel svært skuffet og betenkt over vår egen institusjons støtte til regjeringens forslag om forbud. Det er flere årsaker tildette:

For det første er dette et prinsipielt brudd med de sentrale verdiene som et moderne universitet er tuftet på: Lik rett til utdanning, frihet og toleranse. Med dette vedtaket fra