Arkitektur N
24.06.2020
Enkle veier for å etablere bærekraftige staudebeplantninger.
De siste årene har flere og flere norske byplanleggere og landskapsarkitekter brukt stauder i offentlige og halvoffentlige friområder. Tidligere har man plantet stauder først og fremst i indre byområder, i gårdsrom og rundt omsorgsboliger og sykehus, men de siste årene har det oppstått nye bruksområder for stauder, for eksempel langs gjenåpnede bekkeløp og nye veier, i takhager og i regnbed.
Samtidig nøler fortsatt en del planleggere og landskapsarkitekter med å ta i bruk mer komplekse naturlige staudeblandinger i sine prosjekter. Dette skyldes blant annet manglende erfaring og kunnskap. Noen frykter også at planleggingen av slike staudeprosjekter blir for tidskrevende. I tillegg tror mange oppdragsgivere at stauder er mer sårbare og dyrere samt at de krever mer vedlikehold og har en betydelig kortere levetid enn busker eller gressarealer.
Erfaringer fra andre land viser imidlertid at dette ikke trenger å være tilfelle. Fra begynnelsen av 90-årene har staudeeksperter ved ulike tyskspråklige forskningsinstitusjoner utviklet og testet diverse estetisk tiltalende og bærekraftige staudeblandinger. Disse plantene overbeviser ikke bare på grunn av høy attraktivitet gjennom hele året. De er også enkle å planlegge, plante og vedlikeholde.
De første forsøkene med staudeblandinger ble gjennomført av Bayerische Landesanstalt für Weinbau und Gartenbau i Veitshøchheim. Senere har andre forskningsinstitusjoner utviklet og offentliggjort staudeblandinger for ulike habitater.1
Hva er staudeblandinger?
Blandingsbeplantinger er den enkleste løsningen for å skape mangfoldige, bærekraftige og dynamiske staudegrupperinger. Vanligvis gir en blanding med rundt 15-20 ulike utprøvde staudearter de beste resultatene.
Plantelistene til hver staudeblanding angir den nøyaktige sammensetningen, dvs. hvor mange planter av hver art som skal brukes per kvadratmeter. Disse plasseres for det meste etter et tilfeldighetsprinsipp, med lik planteavstand over hele plantefeltet.
Staudeblandingene er satt sammen blant annet for å gi blomstring gjennom hele sesongen, harmoniske fargekombinasjoner og et strukturert høyderelieff. Hovedstrukturen i plantefeltet består av robuste stauder med lang levetid. Disse kalles ledd- eller solitærstauder. Kortvarige fyllplanter klarer allerede det første året å sette verdifulle blomsteraksenter. Dessuten dekker de over eventuelle hull. Konseptet er at arter med ulike estetiske kvaliteter, form og utbredelsesstrategier supplerer hverandre, slik at det blir et nesten selvregulerende system.
Å lære fra naturen
Som en følge av artenes ulike atferd, dannes forskjellige plantesamfunn på ulike steder i naturen. Konkurransen mellom de ulike planteartene om vann, næring, lys og jord, skaper optimalt tilpassete kombinasjoner av forskjellige arter. Slike plantesamfunn fungerer som referanse og forbilde for disse staudeblandingene.
Hvis man kombinerer plantearter som trives best i samme type habitat og har en kompatibel konkurranseatferd, skaper man stabile og vitale plantesamfunn som klarer seg med lite vedlikehold. Like staudeblandinger vil samtidig aldri gi det samme vegetasjonsbildet, fordi de lokale vekstforholdene og vedlikeholdsrutinene varierer fra sted til sted.
Det estetiske helhetsinntrykket av staudeblandingen er generelt viktigere enn de enkelte plantenes overlevelse. Kortvarige arter dominerer beplantningen i de første årene, men blir etter hvert erstattet av langvarige arter. Innvandrende arter som tilpasser seg plantesamfunnet, kan også bli en berikelse av staudeblandingen. For å garantere dette bør staudeblandinger vedlikeholdes av fagpersonell som forstår dynamikken i beplantningen.
Sammensetningen av staudeblandinger
Staudeblandinger settes sammen etter følgende prinsipp: - Leddplanter (over 70 cm høyde) (cirka 1-10%) - Støtteplanter (40-70 cm høyde) (cirka 10-40%) - Bunndekkerplanter (5-40 cm høyde) (cirka 30-50 %) - Fyllstauder (kortvarige arter) (cirka 5-10%) Staudene i de tyske blandingene skal tolerere i hvert fall klimasone WHZ 6, som tilsvarer ca. H4 i det norske klimasystemet. Mindre eller større løkplanter kan brukes etter ønske. Det anbefales mellom 20-50 stk per kvm.
Valg av staudeblanding
For å velge den riktige staudeblandingen må stedes sol- og jordforhold vurderes: Bare hvis disse parameterne er i samsvar med hverandre kommer beplantningen til å ha en lang levetid. På grunnlag av arealstørrelsen beregnes antallet av hver av de ulike staudeartene som den utvalgte blandingen inneholder. Det anbefales å bruke konseptet på arealer med en størrelse fra minimum 20 kvm
Gå til medietSamtidig nøler fortsatt en del planleggere og landskapsarkitekter med å ta i bruk mer komplekse naturlige staudeblandinger i sine prosjekter. Dette skyldes blant annet manglende erfaring og kunnskap. Noen frykter også at planleggingen av slike staudeprosjekter blir for tidskrevende. I tillegg tror mange oppdragsgivere at stauder er mer sårbare og dyrere samt at de krever mer vedlikehold og har en betydelig kortere levetid enn busker eller gressarealer.
Erfaringer fra andre land viser imidlertid at dette ikke trenger å være tilfelle. Fra begynnelsen av 90-årene har staudeeksperter ved ulike tyskspråklige forskningsinstitusjoner utviklet og testet diverse estetisk tiltalende og bærekraftige staudeblandinger. Disse plantene overbeviser ikke bare på grunn av høy attraktivitet gjennom hele året. De er også enkle å planlegge, plante og vedlikeholde.
De første forsøkene med staudeblandinger ble gjennomført av Bayerische Landesanstalt für Weinbau und Gartenbau i Veitshøchheim. Senere har andre forskningsinstitusjoner utviklet og offentliggjort staudeblandinger for ulike habitater.1
Hva er staudeblandinger?
Blandingsbeplantinger er den enkleste løsningen for å skape mangfoldige, bærekraftige og dynamiske staudegrupperinger. Vanligvis gir en blanding med rundt 15-20 ulike utprøvde staudearter de beste resultatene.
Plantelistene til hver staudeblanding angir den nøyaktige sammensetningen, dvs. hvor mange planter av hver art som skal brukes per kvadratmeter. Disse plasseres for det meste etter et tilfeldighetsprinsipp, med lik planteavstand over hele plantefeltet.
Staudeblandingene er satt sammen blant annet for å gi blomstring gjennom hele sesongen, harmoniske fargekombinasjoner og et strukturert høyderelieff. Hovedstrukturen i plantefeltet består av robuste stauder med lang levetid. Disse kalles ledd- eller solitærstauder. Kortvarige fyllplanter klarer allerede det første året å sette verdifulle blomsteraksenter. Dessuten dekker de over eventuelle hull. Konseptet er at arter med ulike estetiske kvaliteter, form og utbredelsesstrategier supplerer hverandre, slik at det blir et nesten selvregulerende system.
Å lære fra naturen
Som en følge av artenes ulike atferd, dannes forskjellige plantesamfunn på ulike steder i naturen. Konkurransen mellom de ulike planteartene om vann, næring, lys og jord, skaper optimalt tilpassete kombinasjoner av forskjellige arter. Slike plantesamfunn fungerer som referanse og forbilde for disse staudeblandingene.
Hvis man kombinerer plantearter som trives best i samme type habitat og har en kompatibel konkurranseatferd, skaper man stabile og vitale plantesamfunn som klarer seg med lite vedlikehold. Like staudeblandinger vil samtidig aldri gi det samme vegetasjonsbildet, fordi de lokale vekstforholdene og vedlikeholdsrutinene varierer fra sted til sted.
Det estetiske helhetsinntrykket av staudeblandingen er generelt viktigere enn de enkelte plantenes overlevelse. Kortvarige arter dominerer beplantningen i de første årene, men blir etter hvert erstattet av langvarige arter. Innvandrende arter som tilpasser seg plantesamfunnet, kan også bli en berikelse av staudeblandingen. For å garantere dette bør staudeblandinger vedlikeholdes av fagpersonell som forstår dynamikken i beplantningen.
Sammensetningen av staudeblandinger
Staudeblandinger settes sammen etter følgende prinsipp: - Leddplanter (over 70 cm høyde) (cirka 1-10%) - Støtteplanter (40-70 cm høyde) (cirka 10-40%) - Bunndekkerplanter (5-40 cm høyde) (cirka 30-50 %) - Fyllstauder (kortvarige arter) (cirka 5-10%) Staudene i de tyske blandingene skal tolerere i hvert fall klimasone WHZ 6, som tilsvarer ca. H4 i det norske klimasystemet. Mindre eller større løkplanter kan brukes etter ønske. Det anbefales mellom 20-50 stk per kvm.
Valg av staudeblanding
For å velge den riktige staudeblandingen må stedes sol- og jordforhold vurderes: Bare hvis disse parameterne er i samsvar med hverandre kommer beplantningen til å ha en lang levetid. På grunnlag av arealstørrelsen beregnes antallet av hver av de ulike staudeartene som den utvalgte blandingen inneholder. Det anbefales å bruke konseptet på arealer med en størrelse fra minimum 20 kvm
