Fagpressenytt

De fleste moderne kontorbygg har omfattende tekniske klimatiseringsinstallasjoner. Ofte er anleggene for ventilasjon, oppvarming og kjøling betydelig overdimensjonert for å ha mulighet til å takle fremtidige endringer i bruk. Strenge krav til fleksibilitet, som at man hvor som helst i en kontoretasje skal kunne endre planen fra kontorlandskap til cellekontorer, gjør at man ofte har et teknisk grid med inndelinger på for eksempel 3x3 meter. Det betyr at hver sone på 3x3 meter har varme, kjøling og ventilasjon som styres individuelt, med et stort antall motoriserte spjeld og ventiler som skal styres av lokale sensorer, og som også må styres sentralt fra et toppsystem (SD-anlegg). Et slikt komplekst system krever nøyaktig prosjektering og utførelse, nøye oppfølging ved overtagelse og profesjonell drifting. Erfaringsmessig er det ofte driftsmessige problemer med slike anlegg, og energibruken blir høyere enn forventet. Mange av komponentene i et slikt anlegg krever mye driftsoppfølging og vedlikehold, og må ofte skiftes ut etter 5-15 år.



Mekanisk vs. naturlig Antitesen til mekanisk klimatisering er naturlig klimatisering, hvor bygget i stor grad ventileres, oppvarmes og kjøles med passive tiltak. Naturlig ventilasjon og passiv kjøling for å ventilere og temperere bygg uten installasjoner, er gamle teknikker som også har blitt brukt i moderne bygg på 70-, 80- og 90-tallet. Det som er nytt de siste årene er at man kombinerer dette med passiv oppvarming, som baserer seg på at internvarme og solvarme varmer opp bygget helt eller i stor grad. Bygningen 2226 i Lustenau i Østerrike, tegnet av Baumschlager & Eberle, er det mest kjente eksemplet.1 Kombinasjonen av kun naturlig ventilasjon og passiv oppvarming er imidlertid en stor utfordring, og krever at man ser på inneklima på en ny og alternativ måte, og samtidig setter ekstreme krav til utforming av bygget. Slike alternative og strenge krav har selvsagt en "kostnad", både når det gjelder hvordan bygget kan utformes, hvordan det kan brukes og fleksibiliteten ved endret bruk. Ønsker man å utvide begrepet "naturlig klimatisering", kan dette også omfatte dagslys og solskjerming. I teorien vil det i noen klima være mulig å basere seg kun på dagslys i vanlige brukstider for et kontorbygg, og dermed være mulig å klare seg nesten uten energibruk til kunstig belysning.

Når det gjelder solskjerming er det også mulig å klare seg med kun passiv og bygningsintegrert solskjerming, uten bevegelige deler.



Alternative krav til inneklima Norge har trolig noen av verdens strengeste krav til inneklima og luftmengder. For eksempel er det i norske kontorbygg vanlig å tilføre omtrent dobbelt så stor luftmengde som i svenske kontorbygg, selv om Sverige internasjonalt er kjent for å ha strenge inneklimakrav. Skulle slike krav til luftmengder følges i et naturlig ventilert bygg, ville det føre til et enormt oppvarmingsbehov, samt store problemer med trekk om vinteren. Skal man ventilere naturlig, må luftmengdene derfor reduseres kraftig i kalde perioder av året, men kan økes etter hvert som utetemperaturen blir høyere, og om sommeren kan man tilføre til dels høye luftmengder. Dermed unngår man et stort oppvarmingsbehov, og trekkproblemene er lettere å løse. Spørsmålet er om de lave luftmengdene om vinteren vil føre til dårlig luftkvalitet. Ifølge for