Fakta: Arkitekturmuseet - år for år
1975 - Norsk Arkitekturmuseum opprettes av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i Josefines gate 32.
1978 - Museet er med på å stifte International Confederation fo Architectural Museums (ICAM).
1989 - Museet får egen post på statsbudsjettet.
1994 - Museet flytter til Kongens gate 4.
1997 - Museet løsrives fra NAL og Stiftelsen Arkitekturmuseet blir opprettet.
2003 - Arkitekturmuseet blir del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
2005 - De ansatte får arbeidsplass i Kristian Augusts gate 23.
2008 - Det nye museumsbygget på Bankplassen 3 åpner dørene.
Kilde: Nasjonalmuseet
- For 2019 har vi landet et fint utstillingsprogram med landskapsarkitektur og Oslo arkitekturtriennale som det viktigste. Men etter 2020...
På et hjørnekontor med vinduer ut mot Bankplassen og Akershus festning sitter Nina Berre og lar resten av setningen henge i luften. Fra 1. juli er hun ikke lenger avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet. Etter åtte år i sjefsstolen slutter Berre og vil ikke bli erstattet. I året som egentlig er museumsbygget på Bankplassens store 10-årsjubileum henger et snev av usikkerhet i luften. For hva vil skje med arkitekturfeltet og -museet når Nina Berre er borte? Og hva om to år, når det nye Nasjonalmuseet åpner på Vestbanen? Nina Berre vet ikke.
Entre
- Jeg kom inn i en museumsbygning som var ganske ny, forteller hun om den første dagen på jobb i 2010. - Da jeg begynte, var det også en ny organisering, slik som det er nå. Men da etablerte Audun Eckhoff fire kunstfaglige avdelinger. Etter at den tidligere direktøren for Nasjonalmuseet Sune Nordgren slo sammen avdelingene midt på 2000-tallet, skilte Audun Eckhoff avdelingene arkitektur, design og kunsthåndverk, eldre og moderne kunst og samtidskunst fra hverandre igjen. I Eckhoffs modell fikk hver avdeling så en fagtung sjef på toppen. Der kom Nina Berre inn, hentet fra stillingen som leder av Norsk Form.
- Det var fantastisk å flytte inn i dette huset. Den flotte bankbygningen og det fine arbeidet Fehn har gjort. Hele historien til anlegget og restaureringen av det er et fabelaktig utgangspunkt for å drive arkitektur- og arkitekturhistorieformidling.
Det lyse kontoret til Berre har 1800-tallets typiske høye vinduer og tak. Bygget ble tegnet av Norges store arkitekt den gangen, Christian Heinrich Grosch. På 2000-tallet fikk så Pritzker-prisvinner Sverre Fehn oppgaven å transformere den gamle bankbygningen til et arkitekturmuseum. I 2008 sto det ferdig, med Grosch' massive bygg som inngangsparti og Fehns utstillingspaviljong i glass på baksiden. Med opprettelsen av arkitektur som egen kunstfaglig avdeling flyttet også de fagkompetente inn.
- Med Eckhoffs organisasjonsmodell ble arkitektur likestilt med de andre kunstfaglige avdelingene. Dermed kunne jeg argumentere for at vi skulle bli flere. Vi måtte ha en prosjektleder. Etter hvert syntes jeg også at vi behøvde en kurator til og flere til å arbeide med samlingen


































































































