Styrets stemme
DEN STORE (NAL)-DUGNADEN
Den store dugnaden ble det kalt da vi ble pålagt å stanse alt arbeid og all sosial omgang, for å isolere oss i hus og leiligheter. Dugnadsaspektet hentydet vel da til en felles og uselvisk innsats mot et felles mål. Å delta i dugnaden var vel ikke et helt fritt valg, som det kanskje ikke alltid er i dugnader, men det er et klart inntrykk at det norske folk, med stor bevissthet, stilte opp og bidro. Selv om bruken av dugnad i en sammenheng av dypt alvor kan innebære en viss begrepsslitasje, er det grunn til å tro at dugnad fremdeles har en positiv klang og er noe vi som befolkning anvender med velvilje og stolthet.
Det er selvsagt alt for tidlig å konkludere på konsekvensene av pandemien og nedstengningen av samfunnet, men vi vet allerede nå ganske mye om de konsekvensene det har hatt, og sannsynligvis vil få, for arbeidsliv, kulturliv, utdanning og ikke minst organisasjonsliv - som jo NAL i høyeste grad er er en del av. NAL er som alle vet en medlemsorganisasjon, men størstedelen av vårt økonomiske fundament kommer like fullt fra kurs, rådgivning, annonser til tidsskriftene og annen faglig og samfunnsrettet aktivitet. Alt dette ble i praksis borte i slutten av mars - og i den store dugnaden har regjeringen så langt ikke funnet rom til å kompensere noe av det tapet. Dette har naturlig nok gitt en ekstremt utfordrende situasjon for organisasjonen
