Fagbladet
07.11.2022
Bjørn Petter Hanssen lærer helsearbeidere og andre å ta vare på både seg selv og pasienten i situasjoner som kan bli voldelige.- Uansett hvor sint pasienten er, har vi ansvar for å ta vare på ham eller henne, sier han.
På enkelte arbeidsplasser er trusler og aggresjon daglig kost. For å hindre en truende situasjon fra å bli voldelig, må den ansatte ta grep. Bjørn Petter Hanssen er en av dem som lærer ansatte nettopp det.
I dag er turen kommet til 20 pleiere fra åtte ulike sykehjem i Bergen.
- Empati er vårt viktigste arbeidsverktøy, understreker Hanssen.
MER ENN SPRÅKBRUK
Første gang Hanssen holdt kurs for ansatte på et sykehjem, var i 1994. Før han kom, tenkte han at her var kanskje pleierne utsatt for kjefting og litt ufarlig klyping. Da han kom, fikk han vite at på dette sykehjemmet bodde en tidligere profesjonell bokser. Mannen hadde trent hele livet, og han hadde ikke mistet verken teknikk eller slagkraft selv om han var blitt rammet av en demenslidelse som reduserer evnen til impulskontroll.
Flere av pleierne var selvsagt redde for å være alene med ham. Om natta arbeidet én pleier på denne avdelingen. Hun hadde ansvar for sju andre pasienter i tillegg til bokseren.
- Min første tanke var at her hadde jeg ikke våge
Gå til medietI dag er turen kommet til 20 pleiere fra åtte ulike sykehjem i Bergen.
- Empati er vårt viktigste arbeidsverktøy, understreker Hanssen.
MER ENN SPRÅKBRUK
Første gang Hanssen holdt kurs for ansatte på et sykehjem, var i 1994. Før han kom, tenkte han at her var kanskje pleierne utsatt for kjefting og litt ufarlig klyping. Da han kom, fikk han vite at på dette sykehjemmet bodde en tidligere profesjonell bokser. Mannen hadde trent hele livet, og han hadde ikke mistet verken teknikk eller slagkraft selv om han var blitt rammet av en demenslidelse som reduserer evnen til impulskontroll.
Flere av pleierne var selvsagt redde for å være alene med ham. Om natta arbeidet én pleier på denne avdelingen. Hun hadde ansvar for sju andre pasienter i tillegg til bokseren.
- Min første tanke var at her hadde jeg ikke våge


































































































