Bedre Skole
16.11.2018
Noen barn har vansker med å forstå meningen med det de leser, selv om de har god ordavkoding og leseflyt. Dette er et problem som er relativt nyoppdaget, og har derfor fått lite oppmerksomhet i skolen.
Det endelige målet for lesing og for leseopplæring er leseforståelse - det å tilegne seg og forstå meningsinnholdet i en tekst. Mye forskning kan litt forenklet sammenfattes i det som kalles
«the simple view of reading»: Leseforståelse er produktet av ferdighet i avkoding og ferdighet i språkforståelse (Snowling & Hulme, 2015). Simple view-modellen innebærer at det finnes tre former for lesevansker:
Barn med dysleksi. De kjennetegnes av unøyaktig, langsom, anstrengt og lite automatisert ordavkoding, svak leseflyt og rettskrivning til tross for god nok opplæring, intelligens, sanseferdigheter og støtte hjemmefra (Hulme & Snowling, 2016). Barn med dysleksi har ofte en svakhet i den fonologiske komponenten i talespråket og lav benevningshastighet (Moll mfl., 2013). Deres vansker med leseforståelse skyldes hovedsakelig vansker med å avkode ordene i teksten.
Barn med vansker med å forstå meningen med det som leses. De utvikler normal ordavkoding og leseflyt, men forstår for lite av det de leser. De har normale fonologiske ferdigheter og benevningshastighet, men svakheter i bredere muntlige språkferdigheter; vokabular (forståelsen av ordene i teksten) og syntaks, morfologi og diskurs (forståelse av hvordan ord og ordelementer kombineres i formidling av mening) (Catts mfl., 2006; 2015). Disse barnas vansker med leseforståelsen skyldes hovedsakelig vansker med å forstå ordene og grammatikken i teksten.
Barn med generelle lesevansker. De har vansker både med ordavkodingen og språkforståelsen. Mange av dem hadde forsinket språkutvikling og har spesifikke språkvansker. Disse barna har vansker både med bredere språkferdigheter og fonologi og benevningshastighet.
Lesevansker er et samfunnsproblem. Ifølge Statped har over 20 prosent av norske barn for dårlig leseferdighet til å fungere godt nok i utdanning, yrke, samfunn og dagligliv (Melby-Lervåg, 2017).
Resten av denne artikkelen handler om barn som har «vansker med å forstå meningen med det som leses» (APA, DSM-5, 2013). Tidligere ble slike vansker kalt Spesifikke vansker med leseforståelsen, forkortet svake leseforståere (Hulme & Snowling, 2012; Klinkenberg, 2014). I det følgende brukes betegnelsene om hverandre.
Lesemønster
Svake leseforståere har mangelfull forståelse av sammenhengende tekst til tross for at de kan høytlese teksten rimelig nøyaktig og flytende. De har uventet svak leseforståelse sammenholdt med egen alder og ordlesingsferdighet. Det er et markert sprik mellom deres leseforståelse og deres ordlesingsferdighet. De har lesevansker på tross av aldersadekvat avkoding. Evnen til å gjenfortelle og besvare faktaspørsmål fra en alderstilpasset tekst som de har lest, er noe redusert. Informasjoner i teksten som er underforståtte og krever slutninger, er særlig vanskelig for dem. Generelt forstår og lærer de for lite av egen lesing.
Hvis en tilsvarende tekst høytleses for svake leseforståere, vil deres mer omfattende språksvakheter vise seg. De forstår og kan gjengi for lite av innholdet i det de har hørt og kan besvare færre spørsmål om det. De har med andre ord svak
lytteforståelse.
Leseforståelse bygger på alle språklige og kognitive prosesser som inngår i forståelse av muntlig språk. I tillegg kan tidlige leseforståelsesvansker redusere motivasjonen for å lese og føre til manglende leseerfaring og leseøvelse. Dette kan hemme tilveksten i ferdigheter som er spesifikke for leseforståelsen, slik som overvåkning av egen leseforståelse, selvkorreksjon når forståelsen bryter sammen, kjennskap til historiestruktur og lesestrategier (Cain & Oakhill, 2006; 2011).
Annerledes uttrykt: Svake leseforståere har svakheter i forståelse og bruk både av muntlig og skriftlig språk. Dette er sentrale ferdigheter for å lykkes i skolen.
Utviklingslinjer
Studiene foran viser at svakhetene i det muntlige språket var til stede før leseopplæringen startet. De er ikke en virkning av svak lesing. Språklige svakheter er risiko for og årsak til leseforståelsesvanskene og andre skolevansker som bygger på ferdighet i å lytte, forstå og lære av språklige informasjoner. Barnets språkferdighet når det er 3,5 år forutsier barnets leseforståelse fem år senere (Snowling & Hulme, 2015).
Langtidsstudier av svake leseforståere viser at de før skolestart hadde svakheter i ordforråd, grammatikk og verbalt minne (Catts mfl., 2006; 2015, Nation mfl. 2004; 2010). Slike svakheter i det muntlige språket gir risiko for spesifikke vansker med leseforståelsen, men slike barn får sjelden hjelp før skolestart. Eksempelvis hadde bare 18 prosent av barn som senere fikk vansker med leseforståelsen, fått hjelp med språket før skolestart (Catts mfl., 2006).
Barn med spesifikke vansker med leseforståelsen knekker koden til vanlig tid og utvikler normal ordlesingsferdighet og leseflyt. Da er det lett å tenke at leseferdigheten er
Gå til mediet«the simple view of reading»: Leseforståelse er produktet av ferdighet i avkoding og ferdighet i språkforståelse (Snowling & Hulme, 2015). Simple view-modellen innebærer at det finnes tre former for lesevansker:
Barn med dysleksi. De kjennetegnes av unøyaktig, langsom, anstrengt og lite automatisert ordavkoding, svak leseflyt og rettskrivning til tross for god nok opplæring, intelligens, sanseferdigheter og støtte hjemmefra (Hulme & Snowling, 2016). Barn med dysleksi har ofte en svakhet i den fonologiske komponenten i talespråket og lav benevningshastighet (Moll mfl., 2013). Deres vansker med leseforståelse skyldes hovedsakelig vansker med å avkode ordene i teksten.
Barn med vansker med å forstå meningen med det som leses. De utvikler normal ordavkoding og leseflyt, men forstår for lite av det de leser. De har normale fonologiske ferdigheter og benevningshastighet, men svakheter i bredere muntlige språkferdigheter; vokabular (forståelsen av ordene i teksten) og syntaks, morfologi og diskurs (forståelse av hvordan ord og ordelementer kombineres i formidling av mening) (Catts mfl., 2006; 2015). Disse barnas vansker med leseforståelsen skyldes hovedsakelig vansker med å forstå ordene og grammatikken i teksten.
Barn med generelle lesevansker. De har vansker både med ordavkodingen og språkforståelsen. Mange av dem hadde forsinket språkutvikling og har spesifikke språkvansker. Disse barna har vansker både med bredere språkferdigheter og fonologi og benevningshastighet.
Lesevansker er et samfunnsproblem. Ifølge Statped har over 20 prosent av norske barn for dårlig leseferdighet til å fungere godt nok i utdanning, yrke, samfunn og dagligliv (Melby-Lervåg, 2017).
Resten av denne artikkelen handler om barn som har «vansker med å forstå meningen med det som leses» (APA, DSM-5, 2013). Tidligere ble slike vansker kalt Spesifikke vansker med leseforståelsen, forkortet svake leseforståere (Hulme & Snowling, 2012; Klinkenberg, 2014). I det følgende brukes betegnelsene om hverandre.
Lesemønster
Svake leseforståere har mangelfull forståelse av sammenhengende tekst til tross for at de kan høytlese teksten rimelig nøyaktig og flytende. De har uventet svak leseforståelse sammenholdt med egen alder og ordlesingsferdighet. Det er et markert sprik mellom deres leseforståelse og deres ordlesingsferdighet. De har lesevansker på tross av aldersadekvat avkoding. Evnen til å gjenfortelle og besvare faktaspørsmål fra en alderstilpasset tekst som de har lest, er noe redusert. Informasjoner i teksten som er underforståtte og krever slutninger, er særlig vanskelig for dem. Generelt forstår og lærer de for lite av egen lesing.
Hvis en tilsvarende tekst høytleses for svake leseforståere, vil deres mer omfattende språksvakheter vise seg. De forstår og kan gjengi for lite av innholdet i det de har hørt og kan besvare færre spørsmål om det. De har med andre ord svak
lytteforståelse.
Leseforståelse bygger på alle språklige og kognitive prosesser som inngår i forståelse av muntlig språk. I tillegg kan tidlige leseforståelsesvansker redusere motivasjonen for å lese og føre til manglende leseerfaring og leseøvelse. Dette kan hemme tilveksten i ferdigheter som er spesifikke for leseforståelsen, slik som overvåkning av egen leseforståelse, selvkorreksjon når forståelsen bryter sammen, kjennskap til historiestruktur og lesestrategier (Cain & Oakhill, 2006; 2011).
Annerledes uttrykt: Svake leseforståere har svakheter i forståelse og bruk både av muntlig og skriftlig språk. Dette er sentrale ferdigheter for å lykkes i skolen.
Utviklingslinjer
Studiene foran viser at svakhetene i det muntlige språket var til stede før leseopplæringen startet. De er ikke en virkning av svak lesing. Språklige svakheter er risiko for og årsak til leseforståelsesvanskene og andre skolevansker som bygger på ferdighet i å lytte, forstå og lære av språklige informasjoner. Barnets språkferdighet når det er 3,5 år forutsier barnets leseforståelse fem år senere (Snowling & Hulme, 2015).
Langtidsstudier av svake leseforståere viser at de før skolestart hadde svakheter i ordforråd, grammatikk og verbalt minne (Catts mfl., 2006; 2015, Nation mfl. 2004; 2010). Slike svakheter i det muntlige språket gir risiko for spesifikke vansker med leseforståelsen, men slike barn får sjelden hjelp før skolestart. Eksempelvis hadde bare 18 prosent av barn som senere fikk vansker med leseforståelsen, fått hjelp med språket før skolestart (Catts mfl., 2006).
Barn med spesifikke vansker med leseforståelsen knekker koden til vanlig tid og utvikler normal ordlesingsferdighet og leseflyt. Da er det lett å tenke at leseferdigheten er
