Arkitektur N
05.05.2022
To nabohus fra ulike tidsepoker er satt i stand og bundet sammen - men det er Bergen by som har fått den største oppgraderingen med Mad arkitekters prisvinnende prosjekt i Vaskerelven.
Det er ulike begrunnelser for å lage et infillprosjekt. En smal tomt på et gunstig sted kan gi gevinst fordi det blir flere kvadratmeter til bruk eller utleie. Det kan også være et ønske om bærekraft og fortetting gjennom å skaffe flere beboere eller arbeidsplasser i et nabolag, som igjen skaper mer liv og flere muligheter på gateplan. Det kan også være en tanke om å ta vare på den infrastrukturen som allerede er der.
Vaskerelven 39 (V39) av MAD arkitekter er ved første øyekast også et typisk infill-prosjekt. Men skinnet bedrar. Bak glassfasaden glinser to gullvegger, men selve infill-bygget er i praksis tomt og skaper hverken liv eller arealer for utleie. I stedet er nybygget en håndsrekning til de to eksisterende nabobyggene. Gjennom et lite, men effektivt mellombygg, oppnår arkitekt og byggherre å lage noe som gir kommersiell merverdi i et eiendomsmarked i forandring, samtidig som man reparerer et sår i byen. Og det er nettopp som by-reparasjon V39 virkelig imponerer.
Infill og rehabilitering. I all enkelhet er prosjektet en sammenkobling av en hjørnebygning i jugendstil fra 1910 med et kontorbygg fra 80-tallet, ved hjelp av det nevnte infill-bygget, som er plassert der det tidligere var et smug mellom de to. De to eksisterende husene har gjennomgått en stor forandring på grunn av det lille, relativt tomme bygget som kobler dem sammen. Alt innvendig er rensket ut, og det er blitt kontorer i etasjene oppover samt en foajé på gateplan. 80-tallsbygget inneholder en møbelbutikk i kjeller og på gateplan samt rehabiliterte kontorer i resten av bygget, fire etasjer oppover. Det er den gamle jugendbygningen som er mest forandret, både innvendig og utvendig. Fasadene er tilbakeført til et opprinnelig uttrykk, mens det innvendig er blitt nye kontorer. Det er også dette bygget som er blitt åpnet me
Gå til medietVaskerelven 39 (V39) av MAD arkitekter er ved første øyekast også et typisk infill-prosjekt. Men skinnet bedrar. Bak glassfasaden glinser to gullvegger, men selve infill-bygget er i praksis tomt og skaper hverken liv eller arealer for utleie. I stedet er nybygget en håndsrekning til de to eksisterende nabobyggene. Gjennom et lite, men effektivt mellombygg, oppnår arkitekt og byggherre å lage noe som gir kommersiell merverdi i et eiendomsmarked i forandring, samtidig som man reparerer et sår i byen. Og det er nettopp som by-reparasjon V39 virkelig imponerer.
Infill og rehabilitering. I all enkelhet er prosjektet en sammenkobling av en hjørnebygning i jugendstil fra 1910 med et kontorbygg fra 80-tallet, ved hjelp av det nevnte infill-bygget, som er plassert der det tidligere var et smug mellom de to. De to eksisterende husene har gjennomgått en stor forandring på grunn av det lille, relativt tomme bygget som kobler dem sammen. Alt innvendig er rensket ut, og det er blitt kontorer i etasjene oppover samt en foajé på gateplan. 80-tallsbygget inneholder en møbelbutikk i kjeller og på gateplan samt rehabiliterte kontorer i resten av bygget, fire etasjer oppover. Det er den gamle jugendbygningen som er mest forandret, både innvendig og utvendig. Fasadene er tilbakeført til et opprinnelig uttrykk, mens det innvendig er blitt nye kontorer. Det er også dette bygget som er blitt åpnet me
