Fri tanke
08.04.2019
- Kunstig intelligens er, på mange måter, allerede mye smartere enn mennesker.
George Zarkadakis og slår ut med hendene. Vitenskapsskribenten har en doktorgrad i kunstig intelligens og er forfatteren bak boken In Our Own Image: Savior Or Destroyer? The History and Future of Artificial Intelligence. Spørsmålet fra Fri tanke om hvor vidt maskinene noen gang kommer til å overgå menneskene, legges dødt nesten før det har blitt stilt. Maskinene har allerede utkonkurrert oss, mener Zarkadakis.
- Spørsmålet er heller hva betyr det å være smart - og hvor smarte maskinene kan bli.
- DÅRLIG ORDvALG
George Zarkadakis lener seg tilbake i stolen. Langs veggene bak ham i Nasjonalbibliotekets slottsbibliotek troner perm på perm med tettskrevne vitnesbyrd på menneskets kunnskap. Men menneskers verk er kanskje ikke så imponerende lengre, skal vi tro Zarkadakis. Han påpeker at maskiner i flere tiår har vært flinkere enn mennesker til å regne ut kompliserte ligninger og gjøre kalkulasjoner. Men begrepet «kunstig intelligens», Artificial Intelligens eller AI, er ikke uproblematisk.
- «Kunstig intelligens» er sannsynligvis det verste begrepet som noen gang er oppfunnet for å beskrive en type teknologi, sier Zarkadakis med et skeiv smil.
- Vi mennesker fungerer sånn at når jeg sier «kunstig intelligens», lyser hjernen din opp, og du lurer på om maskinen kan bli som deg selv, som et menneske. Jeg tror dette er årsaken til mye av forvirringen knyttet til kunstig intelligens.
SØKEMOTOR, AvISREDAKTØR OG BOMSTASJON
Hva er så kunstig intelligens? Mye av det som kalles kunstig intelligens ligner lite på et menneske. Kort fortalt er det en gren av datavitenskapen som har som mål å få til kompliserte oppgaver som å lære seg selv noe nytt eller å tilpasse seg til et ukjent miljø.
- Nordmenn bruker mye AI, sier Odd Erik Gundersen, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.
Mange er nok klar over at informasjonen vi legger fra oss på internett ofte brukes til å velge ut annonser vi kan komme til å like. Når vi bruker søkemotoren Google, leser det som kommer opp i nyhetsstrømmen på Facebook, eller får opp forslag til filmer vi kan se på Netflix, er kunstig intelligens i virksomhet. Men det er kanskje enda mer brukt enn vi tror. Også aviser, bomstasjoner og A
Gå til mediet- Spørsmålet er heller hva betyr det å være smart - og hvor smarte maskinene kan bli.
- DÅRLIG ORDvALG
George Zarkadakis lener seg tilbake i stolen. Langs veggene bak ham i Nasjonalbibliotekets slottsbibliotek troner perm på perm med tettskrevne vitnesbyrd på menneskets kunnskap. Men menneskers verk er kanskje ikke så imponerende lengre, skal vi tro Zarkadakis. Han påpeker at maskiner i flere tiår har vært flinkere enn mennesker til å regne ut kompliserte ligninger og gjøre kalkulasjoner. Men begrepet «kunstig intelligens», Artificial Intelligens eller AI, er ikke uproblematisk.
- «Kunstig intelligens» er sannsynligvis det verste begrepet som noen gang er oppfunnet for å beskrive en type teknologi, sier Zarkadakis med et skeiv smil.
- Vi mennesker fungerer sånn at når jeg sier «kunstig intelligens», lyser hjernen din opp, og du lurer på om maskinen kan bli som deg selv, som et menneske. Jeg tror dette er årsaken til mye av forvirringen knyttet til kunstig intelligens.
SØKEMOTOR, AvISREDAKTØR OG BOMSTASJON
Hva er så kunstig intelligens? Mye av det som kalles kunstig intelligens ligner lite på et menneske. Kort fortalt er det en gren av datavitenskapen som har som mål å få til kompliserte oppgaver som å lære seg selv noe nytt eller å tilpasse seg til et ukjent miljø.
- Nordmenn bruker mye AI, sier Odd Erik Gundersen, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.
Mange er nok klar over at informasjonen vi legger fra oss på internett ofte brukes til å velge ut annonser vi kan komme til å like. Når vi bruker søkemotoren Google, leser det som kommer opp i nyhetsstrømmen på Facebook, eller får opp forslag til filmer vi kan se på Netflix, er kunstig intelligens i virksomhet. Men det er kanskje enda mer brukt enn vi tror. Også aviser, bomstasjoner og A
