Fagpressenytt

Som førstelektor ved en av landets største høgskoler har jeg siden 2003 blant annet hatt som oppgave å veilede og sensurere bacheloroppgaver innenfor helse- og sosialfagene. Jeg har også vært ekstern sensor ved flere andre høgskoler. I løpet av denne tiden har jeg vært vitne til en utvikling med gradvis innstramming av formatet for oppgavene, med økt vektlegging på form og prosedyrer. Kompetanse og ferdigheter i informasjonsinnhenting, også kalt Information Literacy, synes nå å være svært fremtredende i arbeidet med bacheloroppgaver i alle fag, også helse- og sosialfag. Her må studentene redegjøre for hvordan de har søkt etter litteratur og forskning i internasjonale databaser, og de må dokumentere og beskrive sine søk i tråd med etablerte prosedyrer. Det har også kommet flere instruksjonsbøker eller manualiserte beskrivelser for hvordan man skal utforme en bacheloroppgave innenfor et fag. Det er på denne bakgrunnen at mange høgskoler og universitet anbefaler studentene å bruke IMRAD-struktur i oppgavene de leverer. IMRAD-strukturen er et rådende format for forskningsartikler internasjonalt, og en akseptert ramme for hva som skal presenteres som en vitenskapelig kunnskap.

IMRAD-strukturen i en tekst innebærer at den er bygget opp med følgende elementer:

Introduction - et innledende kapittel som oppsummerer etablert kunnskap og det vi vet om temaet; Methods - en angivelse av hvordan man har gått fram for å for eksempel samle inn og analysere data; Results - hva man faktisk har funnet fram til av data; og Discussion - hvordan man kan tolke og diskutere det man har samlet inn. Dette formatet for artikler begynte å bli framtredende i biomedisinske tidsskrift allerede fra 1965, og ses på som en rasjonalisering av forskningsformidlingen - der man på en veldig enkel måte kan få tilgang til nye forskningsfunn, og «akkumulere» eller øke kunnskapsbasen innenfor et fag