Fri tanke
08.04.2019
Finnes det en god måte å takle døden på? Kristin trodde det.
Da ektemannen fikk den dødelige diagnosen ALS, bestemte hun seg for å være en god og omsorgsfull kjæreste. Raus og støttende når ting ble vanskelig, alltid ved hans side. Hun så for seg at de skulle leve mer intenst og komme enda nærmere hverandre. I historiene hun hadde lest i magasiner og helgebilag om hvordan andre taklet livsomveltende kriser, var det gjerne sånn det var.
Kristin og mannen var fortsatt unge og hadde vært på bølgelengde fra dag én. Hun følte at de var sterke sammen, nå hadde de til og med fått et barn. Da det gikk opp for dem at han kom til å dø - at den lille fremtiden som de hadde sammen ville gjøre ham gradvis svekket, avhengig av rullestol og til slutt sende ham ut i en språkløs og pleietrengende tilstand - forsøkte de å akseptere det.
- Vi gikk inn i en «gråte, gråte og drikke masse rødvin på kveldene»-boble sammen. Det ble nesten et adrenalin-kick, forteller Kristin, halvannet år etter at mannen døde.
Men ingenting ble som de
Gå til medietKristin og mannen var fortsatt unge og hadde vært på bølgelengde fra dag én. Hun følte at de var sterke sammen, nå hadde de til og med fått et barn. Da det gikk opp for dem at han kom til å dø - at den lille fremtiden som de hadde sammen ville gjøre ham gradvis svekket, avhengig av rullestol og til slutt sende ham ut i en språkløs og pleietrengende tilstand - forsøkte de å akseptere det.
- Vi gikk inn i en «gråte, gråte og drikke masse rødvin på kveldene»-boble sammen. Det ble nesten et adrenalin-kick, forteller Kristin, halvannet år etter at mannen døde.
Men ingenting ble som de
