I innlegget peker han på mangel på åpenhet og dårlige vilkår for kritisk debatt ved sin egen arbeidsplass, Høgskulen i Sogn og Fjordane. Verst var det ifølge Arnestadunder diskusjonenom fusjon eller ikke fusjon på Vestlandet i 2014/2015. Den gangvar store deler av ledelsen og styret ved høgskolen motstander av fusjon, og talen skulle være nei, nei og nei, fortellerArnestad:
I korridorane og på kontora på Høgskulen i Sogndal var det likevel nokre (av oss) som var litt meir i tvil. Men vi brukte innestemme når vi snakka om tvilen, for vi visste godt at det kunne finnast sonarar som fanga opp slike ulydar. For når alle sa det same, måtte det jo veresant, skriver han i et innlegg i Sogn Avis, også gjengitt i Khrono. Historia gjentar seg når det er snakk om fusjon av samskipnadene på Vestlandet, hevderArnestad.
Og nåfår den erfarne rådgiveren, tidligere redaktøren,forskerenog direktøren kjeft fordi han sier de ubehagelige tingene høyt. Jeg vil si kudos til Georg Arnestad fordi hanbruker utestemmen sin. Flere burde prøve seg på det. Ikke bare i Sogndal, men landetrund.
Forholdene som Arnestad beskriver på Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) er ikke noe enkelttilfelle, eller spesielt for HiSF. Min erfaring, etter å ha drevet avis i universitet
