Et regjeringsoppnevnt utvalg skal gjennomgå hele tannhelsefeltet og komme med innspill til såvel organisering som finansiering [1].
Den politiske bakgrunnen er at tannhelse - helt ulogisk - finansielt er adskilt fra annen helse. I den sammenheng er det gode grunner til å se på hva som ligger inne i dagens stønadsordning. Der finner man et «lappeteppe» som ble til mens ordningen gradvis ble utvidet. Det er mulig at forutsetningene som lå til grunn for ordningen må endres. Samtidig er det gode grunner til å stille noen spørsmål ved endringer i sykdomstilnærmingen som profesjonen selv har skapt.
Store medisinske leksikon:
«Sykdom er en fellesbetegnelse påtilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner og forandrer dem på en skadelig måte».
Spørsmålet blir da:
- Når skal sykdom i munnhulen møtes med behandling/rehabilitering?
Lov om folketrygd gir stønad til tannbehandling for 15 utvalgte tilstandsbeskrivelser. Blant disse er eksempelvis sykdommen periodontitt.
Hovedregelen i regelverket er at stønadsordningen skal gjelde «undersøkelse og behandling av sykdom og skade». I rundskrivet kan man lese formålet med ordningen der det bla. heter: «Etter folketrygdloven § 5-6 og § 5-6 a gis det i hovedsak ikke stønad til forebyggende behandling, tannrensing og kariesbehandling eller behandling av kariessykdommens følgetilstander mv. Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller kariessykdom er et resultat av bakenforliggende sykdom eller behandlingen av denne.»
Karies var for noen tiår siden en folkesykdom i Norge. Vi graderer i dag karies med tallkoder
