Åpner for private bedrifter
For sjette år på rad er Weholdt på Cuba for å holde kurs sammen med ansatte i SNTCGS. Denne gangen har hun med seg John Thomas Suhr fra forbundsstyret og Alexandra Rota Berg, tillitsvalgt og verneombud fra Ikeas kundesenter på Slependen. Sammen foreleser de om den norske modellen, om å være tillitsvalgt på arbeidsplassen, og om forhandlingsteknikk. Også det cubanske forbundet bidrar med innledninger. De underviser om den relativt ferske arbeidsmiljøloven på Cuba, og om rettighetene den nylig reviderte grunnloven gir arbeidstakerne. På Cuba har alle rett til arbeid. Inntil for få år siden betydde det jobb i staten. De siste årene har kommunistpartiet åpnet opp for privatisering, i svært regulerte former. Det er nå stadfestet i grunnloven. Privat næringsliv er fremdeles så nytt at det helst omtales som ikke-statlige bedrifter. To tredeler av SNTCGS' medlemmer jobber i staten, en tredel i privat sektor.
Ferske i forhandlinger
Elcida og de andre kursdeltakerne deles opp i grupper, og får utlevert hver sin oppgave. Det skal liksom-forhandles om overtidsbetaling. Gruppene samler seg utenfor kurslokalet og forbereder seg til forhandlingene. De finner ut hva lov- og avtaleverket sier om temaet, pusser på argumentene og legger opp strategien. Under rollespillet skal Elcidas gruppe være arbeidsgivere. Cubanerne er ikke vant til å forhandle med sjefene sine. På de statlige arbeidsplassene er arbeiderne og lederne medlemmer i den samme fagforeninga. De forhandler ikke om lønn, den bestemmes av myndighetene. Men flere jobber nå i det private, i enkeltpersonsforetak, som ansatte i bedrifter eller i kooperativer. Det gjør det nødvendig å lære seg ett og annet om forhandlingsteknikk. Tilbake i kurslokalet setter gruppene hverandre i stevne. Sissel Weholdt minner om at dette er en øvelse, men alvoret ser ut til å sette seg. Etter at ordet har gått fram og tilbake, ser det ut til at partene blir enige. Overtidsbetalingen kommer på plass.
Handelsblokade
Litt historie må til. I 1959 gjorde cubanerne opprør mot det USA-vennlige Batista-regimet, med den nå avdøde Fidel Castro i front. Amerikanerne, som satt med praktisk talt all rikdommen på den karibiske øya, flyktet hals over hode. Cuba nasjonaliserte all eiendom, innførte rett til bolig og arbeid, og satset stort på gratis utdanning og helsetjenester til alle. Cuba blir en sosialistisk stat. Helt siden 1962 har USA, som ligger bare 14 mil unna, nektet å handle med Cuba. Det går ingen rutefly mellom de to landene. President Obama myket opp reglene i en periode, og ga blant annet amerikanske cruiseskip tillatelse til å ta turister til øya. Nå forsøker Trump-administrasjonen å gjøre livet surere for nabolandet. Nylig ble det satt en stopper for cruisetrafikken fra USA, heller ikke såkalte utdanningsreiser er lov. I mai i år aktiverte USA artikkel 3 i den såkalte Helms-Burton-loven, som gir eksil-cubanere rett til å kreve erstatning for eiendom de forlot da revolusjonen var et faktum. EU og andre land, deriblant Norge, har kritisert USA for dette. Ikke mange tror at USA kommer noen vei med loven, men den har skremt utenlandske bedrifter fra å handle med eller investere på Cuba. Det gjelder for eksempel rederier som frakter olje fra Venezuela til Cuba, olje Cuba er helt avhengig av til både drivstoff og elektrisitet. Rederiene tør ikke lenger frakte oljen til Cuba.
USA strammer skruen
Det forteller Pedro Victor Simon Rodriguez, leder i SNTCGS. Han har også sete i det cubanske parlamentet. Rodriguez forteller at den innskrenkede oljeforsyningen får store konsekvenser. Det rammer elektrisiteten, transporten, produksjon av matvarer - også cubansk LO sparer på strømmen ved å la være å bruke aircondition-anlegget. Nå bruker cubanerne drivstoff bare til det aller viktigste, forteller han. Hva synes han om USAs siste skritt?
- Cubas befolkning kommer ikke til å godta det, dessuten er det et brudd med internasjonal lov. Et land kan ikke vedta en lov som skal gjelde i et annet land. Trump vet veldig godt at dette er med på å forsterke blokaden mot Cuba, at dette skaper nød, og setter oss i en vanskelig situasjon. Vi får problemer med å oppfylle folks hverdagsbehov, sier han til HK-Nytt.
For selv om grønnsaksmarkedene bugner i Havanna, er det rasjonering på viktige matvarer som ris, kylling, egg, matolje og såpe. Også bensin er det lite av.
Men cubanerne gir ikke opp, hevder Rodriguez.
- Jeg skulle ønske blokaden ble opphevet i morra, men den kommer til å vare i mange år. Derfor kan vi ikke vektlegge det for mye. Vi må finne andre ting vi kan bygge på, sier han.
Rodriguez peker på at matvareproduksjonen må økes, på at Cuba har åpnet for utenlandske investeringer, og for private bedrifter. Og landet håper på flere turister. I fjor tok Cuba imot rekordhøye 4,6 millioner turister, og håper på fem millioner i år. Frykten er at USAs siste sanksjoner stikker kjepper i hjulene for det.
Eier bedriften selv
Etter at kurset er over tar Elcida Rikardo Gonzales oss med gjennom Havannas gater. De fleste husene trenger sårt oppussing, andre har fått maling på. En stor andel av cubanerne får tilsendt penger fra slektninger i utlandet. Snart er vi framme på Elcidas arbeidsplass, tekstilfabrikken «Model». Her sys det all slags klær, til private kunder og til statlige bedrifter. Fram til 2013 var fabrikken en statlig arbeidsplass. Så fikk arbeiderne muligheten til å kjøpe bedriften og danne et kooperativ, i tråd med myndighetenes ønske om å slippe til flere private bedrifter. Det betyr at de de 68 arbeiderne både er medlemmer og ansatte i kooperativet. Alle er medlemmer i fagforeningen. Allmøtene hver tredje måned bestemmer veien videre for bedriften. Så langt har det gått bra for kooperativet. Produksjonen er tredoblet fra den gangen de startet opp, forteller sjefen, Jacinto Angulo Pardo. Lønna har gått opp, og følger fortjenesten. Bedriften må ikke lenger vente på å bli tildelt tekstiler av staten, men kan handle selv. Nå har kooperativet imidlertid støtt på problemer. USAs handelsblokade gjør at færre produkter blir importert, deriblant tekstiler. Men Jacinto Angulo Pardo vet råd. Han kjøper tekstiler fra andre fabrikker på Cuba, fra butikker og lagre. Men hva skjer når det ikke finnes mer å hente i hjemlandet? Det har han ikke svar på.
Tjener mer enn leger
HK-Nytt får bli med Elcida hjem. 59-åringen er bedre stilt enn mange cubanere. Hun eier sin egen leilighet, den har hun arvet av tanta si. Hun og mannen, som arbeider som rivningsarbeider i staten, er de to eneste som bor i toroms-leiligheten etter at sønnen har flyttet ut og stiftet sin egen familie. En ekstra seng på soverommet vitner om barnebarn som ofte overnatter. Snart skal Elcida få installert aircondition. Det gleder hun seg veldig til. Elcida tjener relativt godt i kooperativet. Da det var statlig tjente hun 250 cubanske pesos i måneden, det er gjennomsnittslønna på Cuba. Det tilsvarer snaue hundre norske kroner, og det er det knapt mulig å leve av på Cuba heller. De fleste har andre inntekter, som penger fra slektninger i utlandet. Nå tjener Elcida i gjennomsnitt 3.000 i måneden. Mannen tjener 5-600. Begge hjelper mødrene sine med å spe på de lave pensjonene sine. Likevel:
- Før hadde jeg aldri penger. Nå kan jeg spare og kjøpe ting, det er så deilig. Vi i kooperativet tjener mer enn leger og advokater, sier hun.
Elcida er positiv til utviklingen med flere kooperativer og andre private bedrifter.
- Det er bra, folk får bedre økonomi, sier hun og serverer hjemmelaget melkepudding.
Kyllingkø
Også Elcida og mannen strever tidvis med å få mat på bordet. Flere ganger den siste tiden har butikkene vært tomme for matvarer. Elcida forteller at de nylig sto en halv dag i kø for å kjøpe kylling. Da det var deres tur, var det tomt.
- Det største problemet på Cuba er den ujevne tilgangen på mat. Det er verre ute i provinsene enn i hovedstaden Havanna. Det blir mye uro av slikt, forteller hun.
Hun mener likevel tilværelsen er god.
- Vi lever trygge liv. Jeg bor midt i Havanna og kan gå ut når jeg vil. Folk bærer ikke våpen, ungdom blir ikke narkomane, og det er gratis skole og helsevesen, sier hun.
Blir kloke av kurs
Både de norske HKerne og de cubanske kursdeltakerne mener de har noe å lære av hverandre.
- Vi har merket en vesentlig forbedring. De tillitsvalgte har blitt mer kunnskapsrike og forberedte. Disse kursene er helt uvurderlige, sier Maria Caridad Cabrera Cordero, som sitter i SNTCGS' ledelse.
Hun har tilrettelagt for kursene forbundet arrangerer sammen med HK, og har deltatt på alle, i alle år.
HK hadde denne gangen med seg en god nyhet i bagasjen til Cuba: Forbundet har fått støtte av LO og Norad til å fortsette med disse kursene på Cuba i fire nye år.
- Det er helt nydelig, sier Maria Cordero.
Rollespill
Faglig sekretær Sissel Weholdt er ansvarlig for HKs Cuba-prosjekt. De siste to årene har hun lagt vekt på undervisning i forhandlingsteknikk og latt kursdeltakerne prøve seg gjennom rollespill.
- Vi mener vi har noe å bidra med, spesielt med tanke på at de har flere og flere private bedrifter. De mangler erfaring med forhandlinger mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. De har en sterk fagbevegelse, men deres erfaring er knyttet til statlige bedrifter hvor tillitsvalgte og ledere forhandler med departementet, sier Weholdt.
- Vi kan fortelle dem hvordan vi gjør ting, men ikke hva de skal gjøre. De må selv finne sin form, understreker hun.
HK startet sitt Cuba-prosjektet i 2014. Så langt har 492 tillitsvalgte deltatt på kursene. Disse skal igjen være instruktører for andre tillitsvalgte. I år arrangerte HK og det cubanske forbundet fem kurs i løpet av to uker. Årets kurs kostet HK om lag 300.000 kroner, hvorav 120.000 ble betalt av LO.
Cordero mener HKs skolering i forhandlingsteknikk er tiltrengt blant de cubanske tillitsvalgte.
- På dette området har vi manglet kunnskap. Vi har en stor utfordring på feltet: Vi har ikke kollektive forhandlinger i privat sektor. Her har vi en lang vei å gå, sier hun.
Cordero peker på at det ikke finnes en arbeidsgiverorganisasjon på Cuba, dermed er det ikke en felles forhandlingsmotpart å forholde seg til. Derfor finnes det heller ikke tariffavtaler i privat sektor. Det håper hun at det en gang blir.
I statlig sektor er det tariffavtaler, men lønna blir bestemt av myndighetene.
Solidaritet
John Thomas Suhr, leder av HK Oslo/Akershus og medlem i forbundsstyret, deltok for andre år på rad på kurs på Cuba. Han mener de er nyttige.
- Dette handler om solidaritet, ikke veldedighet. Cuba er i en vanskelig situasjon. De prøver å finne sin egen vei, uten å la seg spise av kapitalismen, sier han.
Alexandra Rota Berg, tillitsvalgt og verneombud på Ikeas kundesenter på Slependen, var med til Cuba for første gang. Berg, som er spansk, foredro på cubanernes morsmål. Hun snakket om sine egne erfaringer med å være tillitsvalgt, og møtte stor interesse blant kursdeltakerne.
- Jeg er imponert over at de kan så mye om lovverket, og at tillitsvalgte og fagbevegelsen er en selvfølge på bedriftene. Det skulle jeg ønske at vi også ble sett på som i bedriftene i Norge, sier hun.
Den gamle revolusjonære
Pedro Pablo Roque var aktiv før og under revolusjonen på Cuba i 1959. Han er fremdeles tro mot idealene.
På 60-tallet var Roque diplomat i Norge, senere i andre land. Nå bor 82-åringen og kona like utenfor Havanna. Roque framhever tryggheten på Cuba.
- Vi er trygge her. Vi har ingen kriminelle bander, lite narkotika, og et politikorps som respekterer oss. Vi har ikke like fine sykehus som dere, men behandlingen er førsteklasses, lover han.
Men 82-åringen legger ikke skjul på at Cuba har problemer på grunn av den amerikanske handelsblokaden.
- Vårt problem er økonomisk. Ingen her er interessert i politiske partier. Cubanerne vil leve, spise og nyte. Selv den fattigste tar seg et glass rom i helga. Sånn er det hos oss, sier han.
De gamle revolusjonsheltene får utbetalt 90 prosent av lønna si i pensjon, forteller han. Men også Roque merker de dårlige tidene. Pensjonistparet sper på pensjonen ved å leie ut leiligheten i husets overetasje til turister.
Roque forteller at han har uttrykt kritikk mot deler av cubansk politikk. Da ble folk overraska over den gamle revolusjonshelten. Men:
- Revolusjonen er en ting, regjeringen er en annen, sier han og understreker at han er tro mot revolusjonens idealer.
- Den cubanske revolusjonen var den eneste i sitt slag. Den var ikke styrt av politikere og partier. Det var ikke et statskupp, men et resultat av befolkningens kamp, sier han, og viser fram gamle bilder av seg og Fidel Castro.
Ett av dem viser dem på besøk i Nord-Korea. Poque forsvarer tidligere tiders forbindelse med Sovjetunionen.
- Sovjet lagde en bru til oss i en vanskelig tid. Det er en historisk realitet, sier han.
Image-text:
HK FORTELLER: Alexandra Rota Berg er tillitsvalgt på Ikea kundesenter på Slependen. Her forteller hun kursdeltakerne på LO-skolen utenfor Havanna om sine erfaringer. På podiet sitter Sissel Weholdt, faglig sekretær i HK og John Thomas Suhr, leder i HK Oslo/Akershus.
STOPP: Trump-administrasjonen vedtok nylig å forby amerikanske cruiseskip å gå til Cuba.
PÅ JOBBEN: Her på tekstilfabrikken og kooperativet «Model» jobber Elcida Rikardo Gonzales. Her produserer de tøy til både private og statlige bedrifter.
SNART BLIR DET KALDERE: Elcida Rikardo Gonzales tjener relativt godt på jobben på kooperativet. Nå har hun kjøpt seg aircondition-anlegg som snart skal monteres hjemme i stua.
KNAPPHET PÅ MAT: Det er vanskelig å få tak i enkelte matvarer på Cuba for tiden. Rasjonering er satt i verk.
SKOLERING: Maria Caridad Cabrera Cordero og Carmen Sànchez Cumbà fra HKs søsterforbund foreleser om rettigheter i arbeidslivet.
GAMMEL KRIGER: Pedro Pablo Roque deltok under revolusjonen. Han tror Cuba vil klare seg gjennom de vanskelige tidene.
Extra-info:
Fagorganisering på Cuba:
* CTC, cubansk LO, har 3 millioner medlemmer.
* HK søsterforbund, SNTCGS, har 303.000 medlemmer.
* 220.000 av medlemmene jobber i statlig sektor, 83.000 i privat sektor.
Kilde: SNTCGS
Dette er Cuba:
* Sosialistisk ettpartistat i Karibia.
* 11,3 millioner innbyggere.
* Havanna er hovedstaden.
* Språket er spansk.
* Revolusjon i 1959, ledet av Fidel Castro.
* Miguel Diaz-Canel er president, overtok etter Raul Castro, Fidels Castros bror, i 2018.
* USA har hatt en handelsblokade mot Cuba siden 1962.
* Mottar bistand fra flere land.
* Forventet levealder er 81,1 år for kvinner og 76,4 år for menn (2016).
Kilde: Store norske leksikon
