Arkitektnytt
21.02.2020
Else Abrahamsen og Makers Hub er arkitektene som tenner lyset i de glemte rommene.
Else Abrahamsen er lysende. I flere av ordets betydninger. Stående utenfor døren til Jordal fritidsklubb i Oslo stråler formelig den lilla boblejakken, de gule buksene og det imøtekommende smilet om kapp med en forvirret januar-sol. «Hallooo,» sier hun blidt. «Velkommen!» Interiørarkitekten, grunnleggeren av kontoret Makers Hub og sosialaktivisten Abrahamsen har det visst med å spre lys rundt seg.
Hun har knapt fylt 30 år, men er allerede kanonisert. For da Arkitektur N nylig skulle oppsummere 50 år med norsk arkitekturhistorie, var det vanskelig å forbigå det lille kontoret med det store engasjementet. «Makers Hub handler ikke bare om design, men utgjør en idé om fellesskap, medvirkning og interaksjon,» het det i omtalen av deres prosjekt Romano Kher, et kultur- og ressurssenter for norske rom i Oslo.
Og det hverken begynner eller slutter der. Søker man på «Else Abrahamsen + interiørarkitekt» på verdensveven, finner man allerede en god bunke omtaler og intervjuer. Alle knyttet til prosjekter med sosialt engasjement og idealistisk innsats på bunnlinjen.
- Det er enormt viktig å kommunisere, dele og være transparente. Vi har ingen skjulte businesshemmeligheter, snarere ønsker vi oss mer konkurranse innenfor vår lille nisje, sier hun.
- Det er nesten trist at ingen har spurt oss om oppskriften vår før.
Nisjen kan kort beskrives som sosialt engasjert arkitektur, tuftet på en idé om at arkitektur og medvirkning kan øke sosial inkludering, verdighet og selvstendiggjøring. Store ord, ja visst, men omsatt i praksis selve beviset på at små handlinger, på små budsjetter, kan få store ringvirkninger.
«DE GLEMTE ROMMENE»
Hun svinger opp døren og viser Makers Hubs seneste prosjekt: Å omskape den typisk kommunale fritidsklubben på Jordal til et sted der ungdommene i Gamle Oslo ønsker å være.
På overflaten skinner det i lyse farger, soneinndelinger, spesialdesignede sofamoduler i slitesterkt materiale, et åpent kjøkken, store tv-skjermer og veggmalerier av heltene Tupac, Mohammed Ali og Rihanna. Tilgjengelige mobilladere og et eget «vennerom», der man kan booke tid med klikken, er det også funnet plass til. Bak hver lille detalj hviler et utrettelig arbeid, utført og tenkt nøye frem i medvirkningens navn.
- Man må være tidlig på ballen og engasjere seg. Legge inn mange frivillige timer før noe betaler seg. Heldigvis kjente bydelen til verdien i arbeidet vårt, og de etterspurte vår type medvirkning helt fra begynnelsen. Slik ble hele prosessen grundig, forteller Abrahamsen.
Makers Hubs form for medvirkning begynner å bli en godt veitestet modell. På Jordal var involvering av ungdommen og de ansatte prioritet nummer én fra starten av. Gjennom uformelle samtaler skapte man tillit i gruppen, det ble laget Instagram-konto og chat-grupper, og etter omfattende kartlegging, designutforming og detaljering, med alle aktører involvert, ble enkelte av ungdommen ansatt som medsnekkere. Alt på budsjettet til en raus forretningslunsj på Tjuvholmen.
- Ungdommen forteller at de ikke blir prioritert, at fritidsklubbene i Oslo er ofte preget av
hand me down-møbler og avgjørelser tatt av kommunalt ansatte med en helt annen kompetanse enn interiørarkitektur. Vi snakker om «de glemte rommene», rommene for dem som trenger dem mest. Folk som lever under andre vilkår, sier Abrahamsen.
Hun vet hvem hun snakker om. I løpet av kontorets fem år på jorden har brukergruppen kretset rundt mennesker hverken arkitekter eller samfunnet for øvrig vier for mye oppmerksomhet: Rusmisbrukere, flyktninger, rom eller ungdom i Oslos fattigste bydel. På Jordal har bruken av klubben skutt i været etter fornyelsen. Bare i november var 1300 besøkende innom.
- Dette er et nærmiljø der mange bor i trange leiligheter med mange søsken. De fleste faller utenfor organisert idrett. Mange av brukerne er her nesten hele tiden, de vil ikke hjem, forteller Abrahamsen.
En miljøarbeider med blå hettegenser og logo på ryggen kommer forbi. Han h
Gå til medietHun har knapt fylt 30 år, men er allerede kanonisert. For da Arkitektur N nylig skulle oppsummere 50 år med norsk arkitekturhistorie, var det vanskelig å forbigå det lille kontoret med det store engasjementet. «Makers Hub handler ikke bare om design, men utgjør en idé om fellesskap, medvirkning og interaksjon,» het det i omtalen av deres prosjekt Romano Kher, et kultur- og ressurssenter for norske rom i Oslo.
Og det hverken begynner eller slutter der. Søker man på «Else Abrahamsen + interiørarkitekt» på verdensveven, finner man allerede en god bunke omtaler og intervjuer. Alle knyttet til prosjekter med sosialt engasjement og idealistisk innsats på bunnlinjen.
- Det er enormt viktig å kommunisere, dele og være transparente. Vi har ingen skjulte businesshemmeligheter, snarere ønsker vi oss mer konkurranse innenfor vår lille nisje, sier hun.
- Det er nesten trist at ingen har spurt oss om oppskriften vår før.
Nisjen kan kort beskrives som sosialt engasjert arkitektur, tuftet på en idé om at arkitektur og medvirkning kan øke sosial inkludering, verdighet og selvstendiggjøring. Store ord, ja visst, men omsatt i praksis selve beviset på at små handlinger, på små budsjetter, kan få store ringvirkninger.
«DE GLEMTE ROMMENE»
Hun svinger opp døren og viser Makers Hubs seneste prosjekt: Å omskape den typisk kommunale fritidsklubben på Jordal til et sted der ungdommene i Gamle Oslo ønsker å være.
På overflaten skinner det i lyse farger, soneinndelinger, spesialdesignede sofamoduler i slitesterkt materiale, et åpent kjøkken, store tv-skjermer og veggmalerier av heltene Tupac, Mohammed Ali og Rihanna. Tilgjengelige mobilladere og et eget «vennerom», der man kan booke tid med klikken, er det også funnet plass til. Bak hver lille detalj hviler et utrettelig arbeid, utført og tenkt nøye frem i medvirkningens navn.
- Man må være tidlig på ballen og engasjere seg. Legge inn mange frivillige timer før noe betaler seg. Heldigvis kjente bydelen til verdien i arbeidet vårt, og de etterspurte vår type medvirkning helt fra begynnelsen. Slik ble hele prosessen grundig, forteller Abrahamsen.
Makers Hubs form for medvirkning begynner å bli en godt veitestet modell. På Jordal var involvering av ungdommen og de ansatte prioritet nummer én fra starten av. Gjennom uformelle samtaler skapte man tillit i gruppen, det ble laget Instagram-konto og chat-grupper, og etter omfattende kartlegging, designutforming og detaljering, med alle aktører involvert, ble enkelte av ungdommen ansatt som medsnekkere. Alt på budsjettet til en raus forretningslunsj på Tjuvholmen.
- Ungdommen forteller at de ikke blir prioritert, at fritidsklubbene i Oslo er ofte preget av
hand me down-møbler og avgjørelser tatt av kommunalt ansatte med en helt annen kompetanse enn interiørarkitektur. Vi snakker om «de glemte rommene», rommene for dem som trenger dem mest. Folk som lever under andre vilkår, sier Abrahamsen.
Hun vet hvem hun snakker om. I løpet av kontorets fem år på jorden har brukergruppen kretset rundt mennesker hverken arkitekter eller samfunnet for øvrig vier for mye oppmerksomhet: Rusmisbrukere, flyktninger, rom eller ungdom i Oslos fattigste bydel. På Jordal har bruken av klubben skutt i været etter fornyelsen. Bare i november var 1300 besøkende innom.
- Dette er et nærmiljø der mange bor i trange leiligheter med mange søsken. De fleste faller utenfor organisert idrett. Mange av brukerne er her nesten hele tiden, de vil ikke hjem, forteller Abrahamsen.
En miljøarbeider med blå hettegenser og logo på ryggen kommer forbi. Han h
