SKOG
19.08.2026
Fritzøe Skoger må sies å være blant dem som går foran i skogskjøtselen her til lands. Nå endrer de ganske kraftig i skogfaglig sammenheng.
Mer glissen skog, mer furu og ROS, men kravet til høy sagandel gjelder som før.
Tilveksten i Norges største privateide skog, Fritzøe Skoger i Vestfold og Telemark, ligger på rundt 275 000 kubikkmeter i året. Av dette hogger de 130 000 kubikkmeter.
OSLOFELTET Eiendommen ligger i det såkalte Oslofeltet. Revnen i landskapet av surt og næringsfattig grunnfjell fra den tiden da Canada og Nord-Amerika drev vestover og Oslofjorden oppsto i den næringsrike sprekken fra Tyskland, under Danmark og opp forbi Mjøsa.
Det var tøffe tider med lava og vulkansk aktivitet.
Selv i dag er berggrunnen næringsrik, men porøs. Det betyr at trærne får nok næring, men ofte for lite vann. Hele sprekken er altså tørkeutsatt. En egenskap som blir mye alvorligere i dette nye klimaet som allerede er her. Etter tørkesommeren 2018, innser forskere og flere skogeiere at de må tenke nytt om måten de driver skogen sin på.
- Vi ser godt at vi har plantet gran på altfor tørre plasser. Det er viktig å huske at dette var riktig besluttet for 70 år siden i det gamle klimaet og da det kun var granproduksjon som gjaldt, sier Terje Kristoffersen. Han er daglig leder i Fritzøe Skoger. I dag hevder de at også furu BJØRK: Nå satser Fritzøe Skoger mer på barblanding og bjørk (øverst). SÅING: Fritzøe Skoger bruker mange teknikker. Blant annet såing av furu. her kommer ei ny furu fra et av frøene (midten). I TIDE: Stubben viser betydelig tettere årringer utover. Altså stort behov for tynning (nederst). KONTROLL: Alle plantefelt blir kontrollert for overlevelse. Suppleringsplanting gjøres aktivt (øverst neste side). GEOLOGI: Berggrunnen under skogen er viktigere enn mange har trodd til nå (rundt bilde, neste side).
egner seg til konstruksjonsvirke, akkurat som bjørk også kan gjøre. Fortsatt er 90 prosent av tømmersalget herfra granvirke. Omlegging i skogen tar som kjent tid.
MER FURU Allerede for mange år siden, så skogsjef Christer Sandum og kollegaene at de måtte satse mer på furu. De bruker naturlig foryngelse under gjensatte frøtrær med og uten markberedning.
I dag h
Gå til medietTilveksten i Norges største privateide skog, Fritzøe Skoger i Vestfold og Telemark, ligger på rundt 275 000 kubikkmeter i året. Av dette hogger de 130 000 kubikkmeter.
OSLOFELTET Eiendommen ligger i det såkalte Oslofeltet. Revnen i landskapet av surt og næringsfattig grunnfjell fra den tiden da Canada og Nord-Amerika drev vestover og Oslofjorden oppsto i den næringsrike sprekken fra Tyskland, under Danmark og opp forbi Mjøsa.
Det var tøffe tider med lava og vulkansk aktivitet.
Selv i dag er berggrunnen næringsrik, men porøs. Det betyr at trærne får nok næring, men ofte for lite vann. Hele sprekken er altså tørkeutsatt. En egenskap som blir mye alvorligere i dette nye klimaet som allerede er her. Etter tørkesommeren 2018, innser forskere og flere skogeiere at de må tenke nytt om måten de driver skogen sin på.
- Vi ser godt at vi har plantet gran på altfor tørre plasser. Det er viktig å huske at dette var riktig besluttet for 70 år siden i det gamle klimaet og da det kun var granproduksjon som gjaldt, sier Terje Kristoffersen. Han er daglig leder i Fritzøe Skoger. I dag hevder de at også furu BJØRK: Nå satser Fritzøe Skoger mer på barblanding og bjørk (øverst). SÅING: Fritzøe Skoger bruker mange teknikker. Blant annet såing av furu. her kommer ei ny furu fra et av frøene (midten). I TIDE: Stubben viser betydelig tettere årringer utover. Altså stort behov for tynning (nederst). KONTROLL: Alle plantefelt blir kontrollert for overlevelse. Suppleringsplanting gjøres aktivt (øverst neste side). GEOLOGI: Berggrunnen under skogen er viktigere enn mange har trodd til nå (rundt bilde, neste side).
egner seg til konstruksjonsvirke, akkurat som bjørk også kan gjøre. Fortsatt er 90 prosent av tømmersalget herfra granvirke. Omlegging i skogen tar som kjent tid.
MER FURU Allerede for mange år siden, så skogsjef Christer Sandum og kollegaene at de måtte satse mer på furu. De bruker naturlig foryngelse under gjensatte frøtrær med og uten markberedning.
I dag h
