Fagpressenytt

Lærere og politikere i Klepp kommune på Jæren hadde i flere år lest sørgelig statistikk om videregående skoler og frafall. I enkelte kull hadde bare to tredjedeler av elevene fullført, av disse var én av fire arbeidsledige eller uføre to år etter at de sluttet. Kommunen ønsket å lære av de tidligere elevene. Hvor hadde det gått galt? Hva kunne gjøres? Et tverretatlig samarbeid kom på plass, og de fikk penger til en kartlegging fra fylkeskommunen som dekket en 50 prosent stilling i ett år.

- Hvorfor engasjerte Klepp kommune seg i å løse problemer i videregående skole, som jo er fylkeskommunens ansvar?

- Også ungdom fra 16 til 19 år er kommunens ansvar, fylkeskommunen låner dem bare på dagtid for å sikre opplæring. Ungdom som ikke fullfører videregående, kan dessuten i etterkant bli en utfordring for kommunen, for NAV, for sosial- og helsetjenesten med mer, svarer Sigurd Aukland, assisterende kommunalsjef i Etat for skule og barnehage.



Lavest lærertetthet

- Jeg søkte jobben da jeg arbeider med dette daglig og synes temaet er spennende, sier lærer og rådgiver Anders Stokkeland Olsen ved Orre skule i Klepp.

Før han høsten 2015 startet med å få tak i de 25 ungdommene som skulle dybdeintervjues, hadde han noen ideer om årsaker til frafallet.

- Jeg visste at akkurat denne gruppens foreldre hadde det laveste utdanningsnivået i Rogaland, samt lavest