Men hvem hun søkte jobb hos, var hun ikke helt klar over.
- Helt ærlig så visste jeg ikke hva Human-Etisk Forbund var, eller stod for, da jeg søkte. Jeg hadde ikke hørt om organisasjonen. Jeg syntes bare arbeidsoppgavene så interessante ut. Lønnskjøring og regnskapsarbeid er jo stort sett det samme på alle arbeidsplasser, så det falt meg ikke inn å sjekke hva arbeidsgiveren stod for, sier hun.
Amna er andregenerasjons norsk-pakistaner. Foreldrene hennes kom til Norge som tenåringer på 1970-tallet. Hun forteller om en familie preget av tradisjonelle muslimske holdninger, selv om det kanskje har løsnet seg litt opp de siste årene. Likevel er hun selv fortsatt såpass tradisjonell at det for eksempel er uaktuelt for henne å gifte seg med en ikke-muslim.
- Det hadde foreldrene mine aldri akseptert, og jeg ønsker ikke å utfordre dem på det. For meg selv er det også uaktuelt å dele livet med en ikke-muslim. Religion er så viktig for meg at den jeg skal dele livet mitt med må kunne dele dette med meg på en ektefølt og troverdig måte, sier hun.
Opptatt av det faglige
Det var først på jobbintervjuet det gikk opp for Amna hva Human-Etisk Forbund står for. Det førte likevel ikke til at hun begynte å tvile på om forbundet var riktig sted å bli ansatt.
- Absolutt ikke! På intervjuet ble jeg grillet på hvordan jeg
