Khrono
24.10.2018
Det er et stort paradoks at nedbyggingen av landsdelens eneste vitenskapsmuseum finner sted samtidig som UiT feirer sitt 50-års jubileum, skriver professor Ivar Bjørklund.
Siden 1872 har Tromsø Museum vært landsdelens og etterhvert også universitetets museum. Det sier seg selv at man i løpet av 146 år har møtt mange utfordringer, men viljen til å opprettholde institusjonen som et vitenskapsmuseum har hele tiden vært tilstede. Ikke minst kom det til syne da Tromsø Museum i 1976 ble inkorporert i Universitetet i Tromsø og dermed ble et universitetsmuseum. Men den 1. januar 2019 opphører museet å eksistere som selvstendig enhet og navnet blir en saga blott. Museets endelikt er resultatet av en universitetspolitisk kabal som dessverre har fått liten eller ingen offentlig oppmerksomhet. Fra å være en prioritert satsing («Nordområdemuseum») fra universitet, fylke og kommune for ti år siden, og ikke minst med drahjelp fra Gahr Støre og regjeringens nordområdestrategi, er museet nå redusert til en problemløser i det universitetspolitiske regnskap.
Les merTromsø Museum er nå redusert til en problemløser i det universitetspolitiske regnskap. Ivar Bjørklund Professor, Tromsø Museum, UiT
På samme vis som Monika Mælands fylkesreform, handler universitets reformiver om å redusere antall enheter. Mæland ville ha 8-10 fylker, men endte opp med 11. Rektor Anne Husebekk ville ha fire fakulteter, resultatet ble seks. Taperen ble den kunstfaglige utdanningen som mistet sin fakultetsstatus. Dermed satt universitetsstyret med et problem - hvor skal vi plassere kunstfagene? I motsetning til Mæland nedsatte unive


































































































