Byggfakta
07.09.2021
Oslo er den eneste byen i Norge som hele tiden har vært murby - siden den ble anlagt i 1624 under navnet Christiania. Snart er det 400 år siden.
Snart er det 400 år siden. Nå er det kanskje ikke de gamle husene fra det gamle Christiania vi tenker på når ordet «murby» nevnes, men under så å si hele dette 400-årige tidsrommet har rene trehus vært forbudt innenfor bygrensen. I andre byer har det vært omvendt. Noen få murhus blant en masse trehus - inntil for ca. 100 år siden.
FØRINDUSTRIALISMENS SKILLE
Førindustrialismens skille: borgerskapets murby innenfor bygrensen og arbeiderklassens trehuskolonier utenfor. Denne murtvangen var en hovedgrunn til at byen utviklet seg slik den gjorde. Et trehus var noe enhver kunne makte å bygge - med litt hjelp av slekt, venner og naboer. Litt penger måtte en kanskje låne, men det lånet kunne nedbetales ved å bygge slik at også noe kunne leies ut og utgjøre en inntekt. Men det måtte skje utenfor bygrensen. Innenfor var det murhus eller utmurt bindingsverk som var regelen. Det krevde murer- eller tømmermannsfaglig kunnskap, som måtte betales, og materialer som måtte kjøpes. Altså måtte du ha kapital for å kunne bygge deg hus i Christiania. Nå kunne ikke byen bare være for kapitalister; mange bodde også til leie eller var tjenere hos byborgerne. Men hovedmønsteret i utviklingen ble at de fattigere medlemmene av bysamfunnet fant seg en bolig utenfor byen - bygrensen ble et klasseskille.
SKILLET MELLOM MURBY OG TREFORSTAD SOM LOKALPOLITISK KONFLIKT
Denne utviklingen fortsatte frem til ca. 1870-årene, våre tipp-tippoldeforeldres tid. Da hadde klasseforskjellen mellom de «innafor» og de «utafor» vært et så langvarig gnagsår i forholdet mellom byen og omegnskommunen Aker at noe måtte gjøres. Bondekommunen Aker nektet å akseptere stadig stigende fattigutgifter for å forsørge det de så som utvekster av byen. Bygrensene ble så utvidet i 1878, dit de ble liggende til sammenslåingen av Oslo og Aker 70 år senere, i 1948. For å forhindre ytterligere dannelse av fattigforsteder (= rimelige trehusområder) utenfor bygrensen, ble det her innført et bredt byggebelte der byens bygningslov gjaldt. Der ble det heller ikke bygget noe særlig. Et minne om dette har vi i dag f.eks. i grøntområdet fra Marienlyst og ned til Majorstuen.
DE FØRSTE 1800-TALLSMURGÅRDENE - EN BOFORM F
Gå til medietFØRINDUSTRIALISMENS SKILLE
Førindustrialismens skille: borgerskapets murby innenfor bygrensen og arbeiderklassens trehuskolonier utenfor. Denne murtvangen var en hovedgrunn til at byen utviklet seg slik den gjorde. Et trehus var noe enhver kunne makte å bygge - med litt hjelp av slekt, venner og naboer. Litt penger måtte en kanskje låne, men det lånet kunne nedbetales ved å bygge slik at også noe kunne leies ut og utgjøre en inntekt. Men det måtte skje utenfor bygrensen. Innenfor var det murhus eller utmurt bindingsverk som var regelen. Det krevde murer- eller tømmermannsfaglig kunnskap, som måtte betales, og materialer som måtte kjøpes. Altså måtte du ha kapital for å kunne bygge deg hus i Christiania. Nå kunne ikke byen bare være for kapitalister; mange bodde også til leie eller var tjenere hos byborgerne. Men hovedmønsteret i utviklingen ble at de fattigere medlemmene av bysamfunnet fant seg en bolig utenfor byen - bygrensen ble et klasseskille.
SKILLET MELLOM MURBY OG TREFORSTAD SOM LOKALPOLITISK KONFLIKT
Denne utviklingen fortsatte frem til ca. 1870-årene, våre tipp-tippoldeforeldres tid. Da hadde klasseforskjellen mellom de «innafor» og de «utafor» vært et så langvarig gnagsår i forholdet mellom byen og omegnskommunen Aker at noe måtte gjøres. Bondekommunen Aker nektet å akseptere stadig stigende fattigutgifter for å forsørge det de så som utvekster av byen. Bygrensene ble så utvidet i 1878, dit de ble liggende til sammenslåingen av Oslo og Aker 70 år senere, i 1948. For å forhindre ytterligere dannelse av fattigforsteder (= rimelige trehusområder) utenfor bygrensen, ble det her innført et bredt byggebelte der byens bygningslov gjaldt. Der ble det heller ikke bygget noe særlig. Et minne om dette har vi i dag f.eks. i grøntområdet fra Marienlyst og ned til Majorstuen.
DE FØRSTE 1800-TALLSMURGÅRDENE - EN BOFORM F
