Fagpressenytt

Et egenutviklet, nettbasert registreringsskjema ble brukt til registreringer. Ti tilfeldig utvalgte beboere ved 36 av Akershus sykehjem ble klinisk undersøkt på sykehjemmene der de bodde. Totalt 357 beboere ble undersøkt, hvorav 70% var kvinner og 30% menn. 80% var over 75 år. Tannsett med funksjonelle tenner fra og med 2. premolarer i begge kjever ble registrert hos 32,5 % av beboerne. Resten manglet eller hadde flere enn en dysfunksjonell tann, mens få manglet mer enn 5 - 6 funksjonelle tenner i nevnte tannrekker. Få hadde helproteser eller implantater. Munnhygienen var utilstrekkelig, mens de gingivale konsekvenser av dette var små. Undersøkelsesforholdene gjorde det umulig å diagnostisere karies, med unntak av grave lesjoner. Smerter, uprovoserte og provoserte, ble funnet hos i underkant av 25% av beboerne. Det viktigste funnet var manglende samsvar mellom mengde plakk hos beboerne og gingivale- og slimhinnelidelser, og at arbeidsforholdene for tannhelsepersonellet var utfordrende.
Cirka 40 000 eldre bor fast på sykehjem i Norge (1). Befolkningen eldes (2), og mens 4,2% av dagens nordmenn er 80 år og eldre, forventes at denne aldersgruppen å øke med en faktor på 4 innen år 2100 (3). Antallet faste sykehjemplasser i 2014 var litt under 45 000, men forventes å øke til 100 000 i 2030 (4). I løpet av de siste tiår har det imidlertid vært ønskelig å legge til rette for at eldre skal kunne bo lenger hjemme på grunn av de høye kostnadene ved institusjonalisert omsorg (5,6). En konsekvens av dette, og fordi folk lever lenger, er at den generelle sykehjembefolkningen preges av multimorbiditet. Åtti prosent viser grader av demens eller atferdsforstyrrelser, gjennomsnittlig står hver beboer på 6 -7 medikamenter (7), hvorav 70% bruker mer enn ett psykotropt medikament (8). Fra et oralt helseperspektiv er dette en utfordring for den enkelte, og for sykehjemansatte som må overvåke daglig munnhygiene.
Beboere i sykehjem har rett til offentlig finansiert tannpleie. Mens det er noe kunnskap om munnhelsen til sykehjembeboere, kommer de fleste rapporter fra utvalgte sykehjem, uten at man kan trekke konklusjoner til hele befolkningen av eldre sykehjembeboere på det grunnlag (9). Til tross for «senior alert», som er ett av Sveriges nasjonale kvalitetsregistre for overvåkning av eldreomsorgen (10), er det ikke tilstrekkelig fokus på den generelle helsen til dagens institusjonaliserte eldre i Skandinavia (11), og enda mindre er kjent om deres munnhelse. De eksisterende vitenskapelige dataene er litt for gamle til være relevante for dagens situasjon (12 - 18).

Mål med studien
Å evaluere munnhelsestatus hos sykehjembeboere i Akershus fylke, og å samle informasjon om og evaluere organisatoriske og arbeidsrelaterte spørsmål i forhold til munnpleie blant de som forestår tannhelsearbeidet blant sykehjembeboere.

Materiale og metoder Utvalg
Sykehjemnivå
Alle sykehjem i «gamle Akershus fylke 2018» som hadde over 20 beboere, og som ikke var spesialsykehjem for demente, utgjorde utvalget.

Beboernivå
Basert på funnene fra Solemdal (19) antas antall tenner hos sykehjembeboere å ha et standard avvik på 3,3. Et beregnet «sample size» på 10 beboere per sykehjem ville resultere i et konfidensintervall på 4 for det gjennomsnittlige antall naturlige tenner som er tilstede.
Utvalg - beboernivå
På hvert sykehjem ble ti beboere tilfeldig trukket ut til undersøkelse.
Inklusjonskriterier: Alle beboere som var i stand til, villige og komfortabel med undersøkelse. Eksklusjonskriterier: Ble vurdert av kompetent personell ved sykehjem, dvs. sykehjemlederen og/eller den behandlende lege basert på RASK registrering (20) av demens, General Medical Health Rating (GMHR) (21), komorbiditet (22).

Gjennomføring av undersøkelsen
Kontakt med institusjonene
En e-post ble først sendt til den ansvarlige kommunens «helse- og sosialsjef/virksomhetsleder» med en invitasjon til å delta i studien. Hvis akseptert, ble det bedt om tillatelse til å kontakte det/de aktuelle sykehjem(ene). En e-post ble deretter sendt til den identifiserte sykehjemlederen med relevant informasjon og det ble bedt om tillatelse til å utføre studien på det stedet. Denne kontakten ble støttet av sykehjemarbeidernes to fagforeninger (Sykepleierforbundet og Fagforbundet). Hvis en sykehjemleder mente at studien ikke skulle/ kunne gjennomføres på nevnte sykehjem, ble dette akseptert uten diskusjon eller krav om begrunnelse.
Når alle involverte parter var positive til prosjektet, ble det bli satt en dato for å besøke sykehjemmet for registrering. «Informert samtykke»-dokumenter (REK godkjent) ble sendt til medarbeiderne fra Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) som skulle foreta undersøkelsen.
Prosjektledelsen (AMA/HP) var de eneste personene med full kjennskap til sykehjemmene og deltakerlistene. «Lederen for helse og omsorg» var informert (og bekreftet tillatelse gitt) om deltakende sykehjem i sin egen kommune, og direktøren for fylkestannhelsetjenesten og deres lokale DOT visste om de utvalgte sykehjemmene i sine egne geografiske områder. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av nettskjema konstruert av prosjektleder (AMA/HP), og satt opp av Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). All dataoverføring var i samsvar med reglene fastsatt av «Services for Sensitive Data» (TSD), og garantert av USIT. Alle data, kommuneliste og deltakende sykehjem slettes i henhold til godkjenning gitt av de regionale forskningsetiske komiteer (REK).
Undersøkelsen ble gjort av tannhelsepersonell i DOT, som normalt forestår slike tjenester på de sykehjem de er tilknyttet. I hovedsak ble den utført av tannpleiere, mens i noen få sykehjem foresto tannlege undersøkelsen. Teamene var i hovedsak på 3 personer, mens i et fåtall tilfeller var det bare 2 i teamene. Et eget skjema (i TSD) var utarbeidet for formålet og som ble detaljert gjennomgått i allmøte, og deretter i lokale møter, med de ansatte i DOT før under-søkelsen startet. Kalibreringsmøter ble gjennomført og prosjektledelsen (AMA, H