Anne Christine Johannessen
Professor, dr.odont. cand.med. Gades laboratorium for patologi, Klinisk institutt, Universitetet i Bergen og Avdeling for patologi, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen
Hovedbudskap
Bruken av snus er økende i Norge, særlig blant yngre mennesker
Kasuspresentasjonene viser mukogingivale forandringer og gingivale retraksjoner som ofte er observert hos pasienter.
Det er viktig å være klar over de orale forandringene som kan skje i forbindelse med bruken av snus og anbefale pasientene å slutte.
Bruk av snus kan resultere i forandringer i gingiva og munnslimhinne. Det er få kasuistikker som belyser hvordan disse forandringene presenteres klinisk og blir behandlet av tannhelsepersonell. Slike rapporter er viktige for å dele erfaring med diagnoser, avvenning og eventuelle behandlinger.
Bruken av snus har økt i Norge fra slutten av 1990 tallet. Økningen har vært størst i alderen 16-24 år, der 25 % av menn og 15 % av kvinner i denne aldersgruppen bruker snus daglig. For gruppen over 25 år er det ca. 20% av menn og kun 5% av kvinner som daglig bruker snus [1]. Snusen blir som oftest lagt i overgangsfolden i begge kjever, kanskje oftest i overkjeven. Det forekommer også plassering under tungen
Kliniske og histologiske forandringer ved bruk av snus
Basert på det kliniske utseendet av snusinduserte forandringer har en firedelt gradering blitt beskrevet [2][3]. Ved Grad 1 sees en overfladisk forandring uten fargeforandring, med en svakt rynkete overflate og ingen tydelig fortykkelse. Ved Grad 2 er overflaten hvitlig eller gullig og med rynker, men ingen tydelig fortykkelse. Ved Grad 3 er forandringen hvit/gullig eller brunlig, med rynker eller furer og med fortykket mukosa, mens det ved Grad 4 sees en tydelig hvit-gul eller brun forandring med rynker og dype rødlige furer og uttalt fortykket mukosa. De fire kliniske gradene har vært korrelert med det histologiske bildet [4]. I de tidlige stadiene sees et fortykket epitel i form av plateepitelhyperplasi, der cellene i de øvre lagene er svulne, og overflaten lett ujevn. Etter hvert som forandringen blir mer uttalt, kan det også bli øket keratinisering og mer betennelse i bindevevet. Ved langvarig snusbruk kan også bindevevet bli mer strukturløst (hyalinisering) [5]. Figur 1 og 2 viser eksempler på det histologiske bildet av snusrelaterte forandringer.
Bruk av snus kan resultere i gingivale retraksjoner som kan være estetisk skjemmende og resultere i ising i tennene. En reduksjon av tennenes støttevev kan også øke risikoen for tanntap [6].
Målet med kasuspresentasjonene er å vise mukogingvale forandringer i forbindelse med bruk av snus og hvordan disse ble håndtert i en privat praksis. Pasientene som er presentert har gitt informert samtykke.
Kasuspresentasjoner
Bruk av snus som del av røykeavvenning
Kas
