Sykepleien
16.06.2016
Skeptisk. Dag Coucheron har vært imot medikalisering i psykiatrien i en mannsalder. Så hvorfor jubler han ikke når helseregionene nå skal få medisinfrie enheter?
Året er 1941. En tre og et halvt år gammel gutt sitter hjemme i Ullevål Hageby sammen med faren sin som er politisk aktiv i motstandsgruppen «Alt for Norge». To norske gestapister venter med dem. De har mørke frakker med dype lommer og smiler seierssikkert. Det er en forferdelig stemning. Gutten merker at faren er redd.
Etter et par timer ringer telefonen. Det er guttens mor, mezzosopranen Sonja Coucheron. Hun jobber i den samme illegale gruppen som faren, sangpedagogen og oversetteren Olaf. Sonja får beskjed om at hvis hun ikke kommer hjem, tar de sønnen hennes, Dag.
Hun overgir seg og sendes til Ravensbrück konsentrasjonsleir i Tyskland. Der blir hun til krigens slutt. Olaf fengsles også og havner på Grini fangeleir, hvor han blir i ett år. I mellomtiden blir lille Dag tatt hånd om av onkel Erling.
- Det er mitt første minne om overgrep, sier psykiater og psykoanalytiker Dag Coucheron til Sykepleien.
- Krigen er nok den hendelsen som har formet meg mest. Tryggheten ble revet vekk under meg, og jeg fikk en grunnleggende skepsis til autoriteter. Frykt for overgrep og krig har fulgt meg siden.
Fire år senere kom Sonja hjem, totalt ugjenkjennelig: 120 kilo tung med B-vitamin-mangelsykdommen våt beriberi.
- Hun albuet seg frem mellom far og meg som hadde utviklet en nær relasjon, og ville være mamma.
Sju år gamle Dag ba henne dra tilbake til Tyskland der hun kom fra.
- Jeg har sikkert tatt skade av å vokse opp under krigen. Jeg har til tider vært redd, men har nok overkompensert ved å agere selvsikker.
RETTSSAK OM SCHIZOFRENI. 78-åringen har akkurat ankommet fra vinterlagring i Florida til sin lille arbeidshule bak garasjen på Nesodden. Gjennom rutevinduene glitrer Oslofjorden nesten syndig forlokkende. Men seilbåten får stå i fred i dag.
Etter intervjuet skal psykiateren i retten som sakkyndig vitne for en pasient som er tvangsbehandlet i mange år og vil ha fjernet schizofrenidiagnosen. De er tre fagfolk som støtter pasienten mot staten, men Coucheron er likevel spent på hvordan det vil gå.
- Det er vanskelig å fjerne diagnoser i psykiatrien, selv om de kommer nokså tilfeldig og er basert på synsing. Jeg har sett mange mennesker som blir satt på antipsykotiske midler og utvikler symptomer som likner på schizofreni av medisinen, hevder han og påpeker at to av hans tidligere pasienter med schizofrenidiagnose nå studerer medisin.
- De kommer til å bli gode leger, mener han.
Gå til medietEtter et par timer ringer telefonen. Det er guttens mor, mezzosopranen Sonja Coucheron. Hun jobber i den samme illegale gruppen som faren, sangpedagogen og oversetteren Olaf. Sonja får beskjed om at hvis hun ikke kommer hjem, tar de sønnen hennes, Dag.
Hun overgir seg og sendes til Ravensbrück konsentrasjonsleir i Tyskland. Der blir hun til krigens slutt. Olaf fengsles også og havner på Grini fangeleir, hvor han blir i ett år. I mellomtiden blir lille Dag tatt hånd om av onkel Erling.
- Det er mitt første minne om overgrep, sier psykiater og psykoanalytiker Dag Coucheron til Sykepleien.
- Krigen er nok den hendelsen som har formet meg mest. Tryggheten ble revet vekk under meg, og jeg fikk en grunnleggende skepsis til autoriteter. Frykt for overgrep og krig har fulgt meg siden.
Fire år senere kom Sonja hjem, totalt ugjenkjennelig: 120 kilo tung med B-vitamin-mangelsykdommen våt beriberi.
- Hun albuet seg frem mellom far og meg som hadde utviklet en nær relasjon, og ville være mamma.
Sju år gamle Dag ba henne dra tilbake til Tyskland der hun kom fra.
- Jeg har sikkert tatt skade av å vokse opp under krigen. Jeg har til tider vært redd, men har nok overkompensert ved å agere selvsikker.
RETTSSAK OM SCHIZOFRENI. 78-åringen har akkurat ankommet fra vinterlagring i Florida til sin lille arbeidshule bak garasjen på Nesodden. Gjennom rutevinduene glitrer Oslofjorden nesten syndig forlokkende. Men seilbåten får stå i fred i dag.
Etter intervjuet skal psykiateren i retten som sakkyndig vitne for en pasient som er tvangsbehandlet i mange år og vil ha fjernet schizofrenidiagnosen. De er tre fagfolk som støtter pasienten mot staten, men Coucheron er likevel spent på hvordan det vil gå.
- Det er vanskelig å fjerne diagnoser i psykiatrien, selv om de kommer nokså tilfeldig og er basert på synsing. Jeg har sett mange mennesker som blir satt på antipsykotiske midler og utvikler symptomer som likner på schizofreni av medisinen, hevder han og påpeker at to av hans tidligere pasienter med schizofrenidiagnose nå studerer medisin.
- De kommer til å bli gode leger, mener han.
