Arkitektur N
15.09.2016
I løpet av de siste noen og tyve årene har Lund Hagem Arkitekter blitt kjent for sin "sensitive" tilnærming til å bygge i og på naturomgivelser, spesielt langs den norske kystlinjen. Disse kysthusene er tema for monografien Built by the Sea.
Boken legger vekt på forholdet mellom de menneskeskapte, bygde omgivelsene og den utenommenneskelige verden. Dermed åpner det seg egentlig en mulighet for å stille alle slags videre spørsmål, men - som en refleksjon av det modernistiske grunnfjellets komfortsone - går boken aldri i den retningen.
Selv om dette ikke er overraskende, er det likevel synd. Den avstanden, eller avgrunnen, som eksisterer mellom en visjonær miljøtankegang og en pragmatisk industriell idé om bærekraft får mindre oppmerksomhet innenfor arkitekturen enn det som er sunt. Selv om industriell bærekraft i dag har blitt en trussel mot naturen, blir dette nesten ikke diskutert. I en norsk kontekst kan man merke seg at dypøkologiens grunnlegger, Arne Næss, og landets mest anerkjente arkitekt fra slutten av 1900-tallet, Sverre Fehn, var samtidige. Men de møttes tilsynelatende aldri, og hadde ikke noen dialog. For noen år siden fortalte en av Fehns nestkommanderende meg at Fehn mente at arkitekturen skulle kjempe mot naturen. En slik tanke er kanskje et uttrykk for en tidsånd, men denne holdningen er fremdeles tilstede nå tidlig på 2000-tallet.
Sammenlignet med Fehn virker det som om Lund Hagems små sommerhus, i hvert fall de som presenteres i Built by
