Fagpressenytt

Lenge lød klisjeen at norske arkitekter bare er opptatt av frittstående bygg i landskap. Var det én ting de ikke forstod seg på, var det byen. Byens kontekst, komplekse trafikkale, formale og sosiale situasjoner, passet ikke så godt til arkitekter som forbandt begrepet kompleksitet med møter mellom skrånende tomt og trepanel.

I dag er byutvikling hot. I avisen er byutviklingsstoff det nye kulturstoffet, byutviklingskonferanser arrangeres over hele landet. På Facebook sitter de pratsomme arkitektene og diskuterer eiendomsutvikling i bysentrum, og tunge fagmiljøer i urbanisme hever stemmen i de store arkitekturdebattene.

Få bryr seg tilsynelatende om bygda. Da Framtidas bygder i fjor ble avviklet, og et «Bylivssenter» nå er oppstått fra asken, mente Ola Sendstad at det var på tide å advare mot det han ser som en uheldig tendens. Han mener potensialet som ligger i bygd og bygdeliv er for stort til å ignoreres videre. Norge er tross alt et land som primært består av bygd. Og fremtidens bærekraftutfordringer kan ikke løses i byen alene.



Å FORSTÅ BYGDA

- Jeg prøver ikke å si at arkitekter ikke skjønner bygda. Tvert imot tror jeg vi har mye å bidra med på bygda. Men institusjonene, som NAL og arkitektskolene, prioriterer ikke å arbeide med bygdene, og spesielt ikke som levende bygdesamfunn.

Sendstad mener arkitektutdanninga feiler på det som kunne vært den viktigste norske arkitekturkompetansen. - Når du som arkitekt bare lærer byplan, eller urbanisme, så bruker man urbanismens forståelsesmåter. Det er ikke nok til å forstå bygdas kvaliteter, utover å se den som tettsteder og småbyer. Mange bygder er dårlige byer - men er det by vi vil at de skal være?

- Utdyp litt, er du snill?

- Bygder kan selvfølgelig ha et sentrum, for eksempel et tettsted eller et veikryss med butikk. Men et slik bygdesenter fungerer ikke som et bysentrum med bygda som en slags «drabantby» rundt. Livet på bygda foregår ikke nødvendigvis i noe sentrum. Over generasjoner er det utviklet lokalsamfunn og kultur som også er tilpasset et mer desentralisert liv. Bygdelivet handler ofte om utnyttelse av ressurser som er spredt utover.



FOR TETT PÅ KOMMUNENE

Sendstad mener både Framtidens bygder og NALs nystartede Bylivssenter har gått rett i urbanisme-fella.

- Når jeg så sluttpresentasjonen av Framtidas bygder, så tenkte jeg umiddelbart at her var det mange gode prosjekter! Bare synd at de i så liten grad handlet om bygd, og isteden jobbet med en form for småskala-urbanisme.

- Hvis du litt mer konkret skulle utfordre NAL på bygdespørsmålet, hva ville du gjort da?

- Jeg ville utfordret dem nettopp til å lage et Framtidas bygde