Norsk Skogbruk
27.06.2022
Når media skriver at 1000 arter i norsk skog er i ferd med å dø ut, er det ikke sant. Rødlista misbrukes, og det bidrar ikke til å gi skogforvaltningen gode verktøy til å sikre de artene som faktisk er truet av skogbruk.
Det mener forsker Jørund Rolstad ved Nibio. Han satte rødlista og påstandene om «naturkrise» inn i et historisk perspektiv på Skog og Trekonferansen på Gardermoen nylig. Og det er særlig død-ved-artene som ifølge Rolstad fremstilles feilaktig.
NATURKRISEN
Først startet han med å understreke at rødlista er et kjempeinstrument for å si noe om arter som kan være under press. Men sumtallene som kommer ut må altså tolkes og kommuniseres på en annen måte, hvis vi skal bruke det i skogbruket på en fornuftig måte, mener Rolstad og starter med litt historie: - Fra svartedauden og godt utpå 1500-tallet ble store deler av de norske skogene svidd av for å skape godt husdyrbeite og mye tømmer ble brukt til husbygging. Tømmerhogsten fortsatte, uten noen bevisst holdning til gjenveksten, og på 1800-tallet var det knapt tømmerskoger igjen. Da min bestefar fra Odalen skulle ta seg jobb i skogen rundt århundreskiftet, måtte han helt til Nordmarka. Hvis vi noen gang har hatt en naturkrise i norsk skog, må det ha vært på slutten av 1800-tallet, mener Rolstad.
For etterpå har den plukkhogde skogen nemlig fått anledning til å gro opp igjen.
DEFINISJONEN PÅ NATURSKOG
Men først trengs en definisjon på naturskog. - Det snakkes ofte om forskjellen på naturskog og kulturskog uten at vi har entydige definisjoner på hva det innebærer. I 2002 jobbet vi derfor med en definisjon av naturskog sammen med NMBU og NINA. Men det ble en kvalitativ definisjon der man vurderte hvor mye menneskelig påvirkning det har vært.
Jeg mener imidlertid det også m
Gå til medietNATURKRISEN
Først startet han med å understreke at rødlista er et kjempeinstrument for å si noe om arter som kan være under press. Men sumtallene som kommer ut må altså tolkes og kommuniseres på en annen måte, hvis vi skal bruke det i skogbruket på en fornuftig måte, mener Rolstad og starter med litt historie: - Fra svartedauden og godt utpå 1500-tallet ble store deler av de norske skogene svidd av for å skape godt husdyrbeite og mye tømmer ble brukt til husbygging. Tømmerhogsten fortsatte, uten noen bevisst holdning til gjenveksten, og på 1800-tallet var det knapt tømmerskoger igjen. Da min bestefar fra Odalen skulle ta seg jobb i skogen rundt århundreskiftet, måtte han helt til Nordmarka. Hvis vi noen gang har hatt en naturkrise i norsk skog, må det ha vært på slutten av 1800-tallet, mener Rolstad.
For etterpå har den plukkhogde skogen nemlig fått anledning til å gro opp igjen.
DEFINISJONEN PÅ NATURSKOG
Men først trengs en definisjon på naturskog. - Det snakkes ofte om forskjellen på naturskog og kulturskog uten at vi har entydige definisjoner på hva det innebærer. I 2002 jobbet vi derfor med en definisjon av naturskog sammen med NMBU og NINA. Men det ble en kvalitativ definisjon der man vurderte hvor mye menneskelig påvirkning det har vært.
Jeg mener imidlertid det også m
