Hun benyttet anledningen under et debattmøte om seniorenes goder nylig til å ta fatt i noen av mytene om seniorenes arbeidsvilkår. Midtsundstad har jobbet med mange forskningsprosjekter som berører blant andre seniorer, seniorpolitikk og pensjonsspørsmål.
- Mange tror at det finnes mange særordninger for seniorer i arbeidslivet. Men det er slett ikke slik. I Norge har vi i grunnen færre aldersbestemte ordninger enn i mange andre land. - Den viktigste særordningen er den lovbestemte ekstra ferieuken for dem over 60 år, sier seniorforsker Tove Midtsundstad ved forskningsstiftelsen Fafo.
Debatt om seniorgoder
De såkalte seniorgodene er blitt et diskusjonstema i samfunnsdebatten i 2016. Spørsmålet om ekstra goder for spreke 60-åringer er blitt reist av blant andre den tidligere sjeføkonomen Steinar Juel i Nordea og har vært et tema i debatter i blant annet NRKs Debatten og andre riksmedier.
Midtsundstad har forsket på seniorspørsmål og pensjon i mange år. Hun var hovedinnleder da seniortiltakene og særordninger for eldre ble drøftet på et frokostseminar i Oslo denne uka, arrangert av Statens seniorråd og Senter for seniorpolitikk.
Frivillige ordninger
Midtsundstad minnet på seminaret om at mange av de såkalte seniorgodene som man hører om i samfunnsdebatten ikke er lovpålagte og universelle ordninger. - En god del er ordninger som bedriftene frivillig har iverksatt for å holde på sine eldre ansatte. Virksomhetene innfører dem fordi de mener at det er lønnsomt for dem selv. - Høyere lønn eller bonuser for seniorer blir ikke innført hvis ledelsen ikke tror at det er nødvendig for å holde på kompetansen, sier Midtsundstad.
I tillegg tilbyr virksomheter blant annet ekstra ferie og fridager, redusert arbeidstid med hel eller delvis lønnskompensasjon og ulike former for tilrettelegging etc. tilføyer Midtsundstad. Men ikke alle eldre arbeidstakere har vært omfattet av disse seniortiltakene i arbeidslivet. De fleste tiltakene kom inn i en del virksomheter fra 2004-2005 og har fått økende omfang i det siste tiåret, men fremdeles er det bare arbeidstakerne i en tredjedel av arbeidslivet som er omfattet av slike seniortiltak.
Tiltak for noen, ikke alle
Det har vært en skjevhet i utbredelsen av disse frivillige seniortiltakene. Disse godene ble tidligere ofte etablert på store arbeidsplasser og gjerne i bransjer og for grupper av ansatte som egentlig ikke hadde så stort behov for dem. Det kom ansatte med høy utdanning, høyere lønn etc. til gode, og tiltakene fikk ofte et preg av økonomiske tiltak som ga ressurssterke ansatte en enda høyere inntekt. Seniorforsker Midtsundstad poengterer flere ganger overfor Seniorpolitikk.no at behovet for å få ny kunnskap fortsatt er stort, både innen seniorpolitikk-feltet og virkningene av pensjonsreformen.
- Hvor ville du helst sette inn den videre forskningsinnsatsen hvis du fikk masse penger og masse tid? - Jeg kan jo ikke fortelle deg alle de gode ideene mine! sier Midtsundstad og ler. Og så tilføyer hun: - Det er klart at det skulle være interessant å vite noe mer om dem som velger å ta full pensjon og samtidig står i full jobb som følge av pensjonsreformen. Hvem er de? Hvordan resonnerer de? Det vet vi ikke så mye om.
Seniorforskeren forteller at det for tiden foregår mange forskningsprosjekter som hun selv også er involvert i. De dreier seg om for eksempel seniorer og mobilitet og hvilken betydning en livslang kompetanseutvikling har for seniorenes yrkesaktiviteter.
Reagerer på rause ordninger
Inntrykket av rause og kollektive ordninger for seniorer i arbeidslivet har skapt debatt. - Er det mulig å lage mer individuelle ordninger for seniorer, slik dere ser det? - Ja, det er jo mulig, men det er samtidig en del ulemper med individuelle og behovsprøvde ordninger også, sier Midtsundstad. Samfunnsforskeren minner om at all skreddersøm koster mer å administrere enn universelle ordninger.
- Hvis en leder skal finne det beste tiltaket for hver enkelt, må lederen bruke en del tid på dette. Det blir ressurskrevende. Og det er utfordrende å få ordningene til å oppleves som rettferdige, særlig hvis de tildeles skjønnsmessig. Det blir lett slik at mange føler at enkelte urettmessig tilgodesees fremfor andre, sier Midtsundstad. - Løsningen er derfor kanskje heller en mellomting hvor man fastsetter klare rammer og kriterier for tildelingen, for eksempel gjennom lokale drøftinger mellom partene. Hva slags meny av tiltak har virksomheten mulighet for å tilby, gitt sine økonomiske, teknologiske og organisatoriske rammer? Og hva bør være hovedkriteriene for tildeling av særordninger osv.? Enighet om slike rammer kan bidra til at man unngår misnøye, mener Midtsundstad.
Hun minner om at hun selv sammen med forskerkollega Anne Inga Hilsen, beskrev en slik mulig modell i en artikkel i tidsskriftet Søkelyset på arbeidslivet i 2014. - Avgangsalderen fra arbeidslivet øker fra år til år. Skyldes det for det meste pensjonsreformen eller også seniorpolitiske tiltak? - Seniortiltakene er ikke uviktige. Men vi må vel gi pensjonsreformen det meste av ansvaret for veksten fra 2011. Eldre i dag har dessuten mer utdanning enn for et par generasjoner siden. De blir derfor lengre i jobb etterpå. Helsen er også bedre for flere seniorer enn tidligere. Slike langsiktige trender spiller også inn, sier Midtsundstad.
Muligheter for forbedringer
Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at debatten om seniortiltakene viser et behov for å avdekke hvor treffsikre slike tiltak er. - Vi ser at noen opplever seniortiltakene som veldig bra, men ser vel også muligheten for forbedringer, sier statssekretæren.
