Psykisk helse
22.11.2016
- Jeg observerer at mennesker snakker forbi hverandre og misforstår hverandre, uten at det er tilsiktet. En person som er veldig forskjellig fra en selv, trenger ikke være et dårligere menneske.
Dag Johan Haugerud vasser i tørt høstløv gjennom en av de store parkene på Grünerløkka i Oslo. Han er kledt i olajakke, svart høyhalset genser og olabukse. Jeg har lest et sted at han blir omtalt som kultfilmregissør, men det vil ikke han kommentere.
- Jeg forholder meg ikke til slike betegnelser, sier han kort.
Kafeen vi skulle møtes på, var full, og vi går gjennom parken til en annen, som viser seg å ha et ledig bord innerst i et hjørne.
- Din nye roman har tittel fra en scene i din film «Som du ser meg»?
- Ja, en av historiene i filmen er om en oversetter som går på akkord med seg selv og begynner å oversette bøker hun innerst inne mener er søppel. En av bøkene hun oversetter, heter «Enkle atonale stykker for barn». Jeg syntes det var en morsom tittel, som jeg ville bruke på en roman også.
Han har satt seg i benken, foran murveggen. Han er en smal og spinkel mann, med et gutteaktig utseende, og med store brune øyne.
Filmen «Som du ser meg», hvor noen av landets beste skuespillere er med, fikk begeistret mottakelse og flere priser, blant andre Filmkritikerprisen og Amandaprisen for beste manus, beste regi og beste film.
- Din nye roman virker nesten som en oppfølger til denne filmen?
- Det har jeg ikke tenkt på. Men romanen inneholder tre ulike fortellinger, selv om den ikke er så tradisjonell i fortellerstilen. Jeg har prøvd ut andre måter å skrive på. Dette har vært den boka som har vært morsomst å skrive.
- Handler romanen om fremmedgjøring og om overflatiske møter mellom mennesker?
- Egentlig har jeg alltid skrevet om det samme: Hva man viser andre, og hva man innerst inne tenker. Avstanden mellom hva man tror man sier, og hvordan man oppfattes. Denne gangen har jeg vært mest opptatt av å prøve ut en annen form. Men boka tar antakelig stilling når jeg skriver om overtramp på andres integritet, selv om jeg absolutt ikke ønsker å karikere mennesker. Det er kjempevanskelig �
Gå til mediet- Jeg forholder meg ikke til slike betegnelser, sier han kort.
Kafeen vi skulle møtes på, var full, og vi går gjennom parken til en annen, som viser seg å ha et ledig bord innerst i et hjørne.
- Din nye roman har tittel fra en scene i din film «Som du ser meg»?
- Ja, en av historiene i filmen er om en oversetter som går på akkord med seg selv og begynner å oversette bøker hun innerst inne mener er søppel. En av bøkene hun oversetter, heter «Enkle atonale stykker for barn». Jeg syntes det var en morsom tittel, som jeg ville bruke på en roman også.
Han har satt seg i benken, foran murveggen. Han er en smal og spinkel mann, med et gutteaktig utseende, og med store brune øyne.
Filmen «Som du ser meg», hvor noen av landets beste skuespillere er med, fikk begeistret mottakelse og flere priser, blant andre Filmkritikerprisen og Amandaprisen for beste manus, beste regi og beste film.
- Din nye roman virker nesten som en oppfølger til denne filmen?
- Det har jeg ikke tenkt på. Men romanen inneholder tre ulike fortellinger, selv om den ikke er så tradisjonell i fortellerstilen. Jeg har prøvd ut andre måter å skrive på. Dette har vært den boka som har vært morsomst å skrive.
- Handler romanen om fremmedgjøring og om overflatiske møter mellom mennesker?
- Egentlig har jeg alltid skrevet om det samme: Hva man viser andre, og hva man innerst inne tenker. Avstanden mellom hva man tror man sier, og hvordan man oppfattes. Denne gangen har jeg vært mest opptatt av å prøve ut en annen form. Men boka tar antakelig stilling når jeg skriver om overtramp på andres integritet, selv om jeg absolutt ikke ønsker å karikere mennesker. Det er kjempevanskelig �
