journalist, videnskab.dk.
Ved første møte med pyramidene ved Giza i Egypt er det vanskelig å begripe at de nesten 150 meter høye monumentene er mer enn 4500 gamle.
De tre pyramidene, som er plassert i en nesten diagonal linje på tvers av Giza-platået. Den sandfargede, ru overflaten av sandstein går nesten i ett med ørkenen på den ene siden og moderne Kairos brunlige nyanser og eksos på den andre.
Men spoler vi noen tusen år tilbake, til pyramidenes første år, var de ikke kamuflerte på denne måten. Tvert imot. Den gangen sørget et ytre lag av hvit kalkstein for at pyramidene skinte om kapp med solen.
De eneste restene av det laget finnes i dag på toppen av Khefren-pyramiden, som er den nest største av de tre.
Spørsmålet er: Hvor resten av blitt av?
Bygget av to typer kalkstein
For å svare på det spørsmålet må vi fortelle litt om hvordan pyramidene er bygget opp.
Den første pyramiden i Egypt ble bygget i området Sakkara, til faraoen Djoser. Arkitekten hans, Imhotep, fikk ideen til pyramideformen.
Da Kheops-pyramiden - den største av Giza-pyramidene - ble bygget omkring 100 år senere, var byggeteknikken raffinert en god del, forteller Rune Olsen, som er egyptolog ved Københavns Universitet.
Området mellom pyramiden og sfinxen fungerte som steinbrudd for 96-97 prosent av bygningsmaterialene. Det var helt vanlig kalkstein som dannet mesteparten av pyramiden. Det er de steinene vi kan se i dag, for det ytre laget har blitt fjernet, forteller han.
- Det ytre laget besto av kritthvit kalkstein, inkorporert i murverket på en veldig avansert måte. Steinene ble hogd til for å passe til hvert enkelt lag.
Ville vært brune i dag
Den hvite kalksteinen kom fra området Toura på den andre siden av Nilen, forteller Sofie Schiødt, som er førsteamanuensis i egyptologi ved Københavns Universitet.
- De ytterste Toura-kalksteinene var kjent for sin vakre, finkornede, nærmest skinnende o
