Fagpressenytt

Bioingeniør og masterstudent i bioteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Mikkel Tollefsen Bioingeniør, Sykehuset i Vestfold HF Innledning Vaksinasjon er et av de største fremskrittene innen moderne helse (1). Sykdommer og epidemier har blitt helt eller delvis utryddet, og vaksinasjon redder millioner av menneskeliv hvert år. Vaksiners virkning skyldes immunforsvarets normale respons mot fremmede agens, men som regel tilsettes også adjuvans for å forsterke effekten av vaksinen. Oftest brukes aluminiumsalter som adjuvans (Al-adjuvans) (2). De konkrete virkningene av slik adjuvans på cellenivå er lite undersøkt og det er behov for mer kunnskap (3, 4).
Monocytter og makrofager utgjør en viktig del av immuncellene i medfødt immunitet og har en generell, initierende immunrespons mot mikrobestrukturer og frigjorte intracellulære molekyler fra skadede og ødelagte celler (5). Monocytter befinner seg i utgangspunktet i blodbanen, men kan etablere seg i vev og differensiere til vevsspesifikke makrofager, for eksempel ved en infeksjon (6). Andre makrofager er vevsbundne fra tidlig i fosterlivet (7). Makrofager er blant de første cellene som responderer på en infeksjon eller vaksineinjeksjon. De opptrer som antigenpresenterende celler (APC) og presenterer mikrobe- eller vaksine-Ida Aagård Bioingeniør, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold e-post: ida.aagard@hiof.no

antigener for T-lymfocytter. Slik stimulerer de det ervervede immunforsvaret, med blant annet antistoffproduksjon som resultat. Både B- og T-lymfocytter i ervervet immunforsvar kan bli hukommelsesceller etter andregangs infeksjon eller vaksinasjon, og er essensielle for å oppnå immunitet mot ulike sykdommer (8).
Påvirkning av ulike signalmolekyler, som cytokiner, kan gi makrofager spesialiserte egenskaper og funksjoner. Monocytter fra blodbanen kan iso-Denne artikkelen er basert på studien «Metylering av genomisk DNA hos monocytter og makrofager», som ble skrevet våren 2022 ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold med intern veileder førsteamanuensis Ida Aagård. Den praktiske utførelsen av studien er utført ved Malmø Universitet under veiledning av professor Håkan Eriksson. Artikkelen er fagfellevurdert og godkjent etter Bioingeniørens retningslinjer.
Figur 1: Differensiering fra monocytter til M0 (null)-makrofager etter stimulering med M-CSF (Macrophage-Colony-Stimulating-Factor) og videre polarisering til M1- og M2-makrofager etter stimulering med respektive cytokiner. Klassisk aktiverte, uspesifikke M0-makrofager polariseres til M1-makrofager ved hjelp av LPS (lipopolysaccarides) og/eller vekststimulerende cytokiner som IFN-? (Interferon-gamma). Alternativt aktiverte, uspesifikke M0-makrofager polariseres