Hva gjør du, når du verken er Petter Northug, Birgit Skarstein eller Caroline Berg Eriksen? Innspill Barth Tholens Ansvarlig redaktør I september ble jeg plutselig veldig opptatt av fotball for blinde og volleyball for benamputerte!
Etter at Usain Bolt hadde dundret gjennom 100 meter og Olaf Tufte hadde rodd seg til en bronsemedalje i dobbeltsculler, var jeg innstilt på å slå av tv-en for en stund. Verdens beste atleter hadde reist fra Rio, så nå var det tid for bøker igjen. Men så en dag zappet jeg ved en tilfeldighet til basket for rullestolbrukere. Armløse bueskyttere og CP-rammete bocciaspillere hadde inntatt scenen. Da var jeg solgt! Kveld etter kveld holdt Paralympics meg i godstolen.
Sterke historier
At folk kan springe 100 meter på under 10 sekunder er selvfølgelig en bragd. Men har du gode bein og i tillegg hurtige gener, så er det tross alt et oppnåelig mål. Å spille bordtennis med racketen i munnen er derimot ikke bare noe du bestemmer deg for som tiåring. Paralympics handler om mennesker som har fått en forferdelig dårlig start her i livet. Det ligger derfor sterke historier bak slike prestasjoner. Roeren Birgit Skarstein mistet kraften i beina som 20-åring etter en badeulykke. Svømmeren Sarah Louise Rung tok den ene Paralympics-medaljen etter den andre, men starten på eventyret hennes var at hun som tenåring ble lam etter en legetabbe. Seileren Bjørnar Erikstad ble født uten armer, og hendene stikker