Halvorsen skal ha anerkjennelse for at han tilnærmer seg forskningen til Nordhus og Vogt på en langt mer seriøs måte enn andre debattanter. Han har tidligere erkjent at Nordhus opererte med falsk identitet i sitt forskningsarbeid, og i sitt sluttinnlegg erkjenner han at Nordhus og Vogts arbeid var forskningsetisk uakseptabelt. Men fortsatt viser han stor velvilje overfor Nordhus og Vogt.
Vi vil holde fast på at Halvorsen utviser en uakseptabelt liberal holdning overfor arbeidet til Nordhus og Vogt, i strid med forskningens sannhetsforpliktelse. Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen
La oss først ha i mente at vitenskapelig uredelighet omfatter forsettlig eller grovt uaktsomhet innen forskning ved planlegging, gjennomføring og / eller rapportering av forskning. Grov uaktsomhet omfatter handlemåter som representerer «et klart avvik fra forsvarlig handlemåte» - en handlemåte som er sterkt klanderverdig. Terskelen opp til «svindel» er høyere, og omfatter rene løgner. Uansett rammes både planlegging, gjennomføring og rapportering av forskning. Måten en forsker omtaler sin egen forskning på, både i rapporten og i debatten som følger, omfattes. Motsier forskeren det han selv skriver i rapporten, kan det være vitenskapelig uredelig. Dersom forskeren samtidig blir tatt i rene løgner, kan det være svindel.
La oss ta det sentrale intervjuspørsmålet, og begynne med «Appendix A
