Det første eksempelet han dro fram, var, da fransk-tunisiske Mohamed Lahouaiej-Bouhlel kjørte en lastebil kjørte inn i en menneskemengde og drepte 86 personer og skadet 458.
- Selvsagt måtte noe gjøres etter dette. Det ble et folkekrav. Men hva gjorde franske myndigheter? Jo, de forbød burkini på stranda. Hjelper det mot terror? Selvsagt ikke. Her reduserte franske myndigheter borgernes rettigheter til å gå med de klærne de vil - sivile borgerrettigheter - for å sende et symbolsk signal. Det er svært uheldig og samfunnsnedbrytende, mente Bielefeld.
Et annet eksempel han nevnte på en slik symbolsk overreaksjon, var da Russland la ned forbud mot Jehovas Vitner, blant annet på bakgrunn av at et foreldrepar hadde nektet ett av barna sine blodoverføring.
- Noen ganger står ulike rettigheter opp mot hverandre. I dette tilfellet stod foreldreretten mot barnets rettigheter. Da må selvsagt barnets rettigheter gå foran. Men når Russland i tillegg går til det autoritære skritt å, blir det samfunnsnedbrytende, sa han.
Sikkerhet skapes gjennom tillit
Bielefelds hovedpoeng var at det beste verktøyet vi har mot terror og ekstremisme ikke er drakoniske sikkerhetstiltak, men å styrke Europas liberale borgerrettigheter og ikke minst rettsstaten.
- Enkelte politikere tror «rettsstaten» bare handler om «lov og orden». Det er en misforståelse. Det å forsvare rettsstaten handler om å forsvare de grunnleggende prinsippene loven er bygget på - likhet for loven, personvern, individuell frihet og menneskerettigheter. Statens oppgave er ikke bare å håndheve lovene, men å forsvare de underliggende prinsippene loven er bygget på, slo Bielefeld fast.
Han mener forsvaret av de grunnleggende borgerrettighetene er på vikende front. De trues både av ekstremister og totalitær tankegang, men også av politikere som ukritisk omfavner meningsløse sikkerhetstiltak som ofte bare har symbolsk verdi.
Han slo fast at det er en falsk motsetning mellom sikkerhet og terrorbekjempelse på den ene siden, og liberal
