Se bildet større
Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund var den eneste som støttet departementets forslag om at bare medlemmer over 15 år skal telles med når det gjelder offentlig støtte. FOTO: Even Gran
Se bildet større
- Det er smålig av staten å holde småbeløp unna beregningsgrunnlaget for å spare noen kroner, mente Egil Lothe fra Buddhistforbundet. FOTO: Even Gran
Se bildet større
Torbjørn Olsen fra Den katolske kirke mener at også deres kirkebygg som er eldre enn 1900 bør få særskilt støtte som en del av kulturarven. Nederst til høyre: Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys. FOTO: Even Gran
Faktaboks
SENTRALE PUNKTER I REGJERINGENS FORSLAG TIL NY SAMLET TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNNSLOV
En felles lov for alle. Ingen særlov for Den norske kirke.
Mindre detaljstyring av Den norske kirke enn før, men fortsatt betydelig mer enn de andre tros- og livssynssamfunnene.
Fortsatt en kompensatorisk ordning, der bevilgningen til Den norske kirke legges til grunn for hvor mye penger de andre skal få.
Medlemstallet i Den norske kirke skal ikke lenger brukes i tildelingsmodellen til de andre (les mer om dette).
Tros- og livssynssamfunn med færre enn 500 medlemmer over 15 år er ikke lenger støtteberettiget.
Innskjerpede krav til hva trossamfunn kan mene og samtidig motta støtte.
Les det konkrete lovforslaget her.
Det er bra at staten legger opp til en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke.
Det var så langt enigheten strakk seg på et frokostmøte i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i morges, torsdag.
Forsker ved HL-senteret og ekspert på menneskerettigheter og forholdet mellom stat og religion, Ingvill Thorson Plesner, åpnet møtet. Hun er bekymret for at staten ser ut til å åpne opp for utvidet statlig særbehandling av Den norske kirke.
- Når paragraf ått
