Magasinet for fagorganiserte
01.06.2024
Nå kan endelig «Bangladesh-avtalen» også behandle klager om lønnssvindel og fagforeningsknusing. Det kommer 11 år etter tragedien på Rana Plaza som førte til avtalen - en avtale som først bare handlet om at arbeidere på klesfabrikker ikke skulle dø på jobben, slik som de 1134 som omkom på Rana Plaza.
Det er ikke mye som minner om 3. verden, utnyttelse og groteske arbeidsforhold i det svale møterommet her vi sitter og nipper til nytrukken kaffe og spiser kjeks mens vi følger med på en ingeniørkonferanse. Rundt enden av langbordet er det samlet en gruppe velkledde menn som går gjennom arkitekttegninger og andre papirer, tar notater og diskuterer lavmælt.
Om det ikke skulle være det legendariske omdømmet for byråkrati som Bangladesh og andre land i Sør-Asia har, da. Dette tar tid. De er tydeligvis svært nøye.
Og det er bra. Halvparten av gruppen er ingeniører fra Bangladesh´ RSC - forkortelse for RMG Sustainability Council, der RMG er forkortelse for «Ready Made Garment», eller ferdigsydd tøy. De andre jobber for firmaet som driver klesfabrikken som produserer tøy for vestlige merkevarer i etasjene over og under oss, med flere tusen ansatte.
Det er disse kundene som betaler for fabrikkinspeksjonen vi har invitert oss med på, og som møtet bare er innledningen til.
EN VARSLET ULYKKE
24. april 2013 raste den åtte etasjes bygningen Rana Plaza i utkanten av Dhaka sammen. I bygget var det blant annet fem klesfabrikker - i tillegg til butikker og en bank. Årsaken til kollapsen var at bygningen ikke tålte vekten av produksjonsmidlene i fabrikkene. Dette var blitt påpekt over tid, og dagen før hadde banken og butikkene i første etasje umiddelbart stengt virksomheten, da det ble funnet store sprekker i veggene. Men fabrikkarbeiderne måtte på jobb som før.
Klokken ni om morgenen kollapset hele bygget, og 1134 mennesker mistet livet. Rundt 2500 skadde og sårede overlevde etter å ha blitt berget fra ruinen.
Dette fikk flere etterspill. Blant annet så ble bygningseieren og flere titalls andre tiltalt for drap - i en rettsprosess som fortsatt pågår. Regjeringen i landet lovfestet at alle fabrikker skulle inspiseres av et arbeidstilsyn.
Og ikke minst så gikk europeiske klesbedrifter og de faglige hovedsammenslutningene IndustriALL og UNI sammen om «Bangladesh-avtalen», eller «Bangladesh Accord», en forpliktende kontrakt om at klesmerkene som bestilte tøy fra Bangladesh, hadde ansvaret for at arbeidsforholdene var trygge. Fabrikkene som produserte tøy til oss i Europa, skulle inspiseres - som Quattro Fashion i Gazipur, der formøtet er over og inspeksjonen skal begynne.
TRYGGERE NÅ
- Det har vært en klar endring etter at vi fikk «accorden». Bygningsmassen
Les opprinnelig artikkelOm det ikke skulle være det legendariske omdømmet for byråkrati som Bangladesh og andre land i Sør-Asia har, da. Dette tar tid. De er tydeligvis svært nøye.
Og det er bra. Halvparten av gruppen er ingeniører fra Bangladesh´ RSC - forkortelse for RMG Sustainability Council, der RMG er forkortelse for «Ready Made Garment», eller ferdigsydd tøy. De andre jobber for firmaet som driver klesfabrikken som produserer tøy for vestlige merkevarer i etasjene over og under oss, med flere tusen ansatte.
Det er disse kundene som betaler for fabrikkinspeksjonen vi har invitert oss med på, og som møtet bare er innledningen til.
EN VARSLET ULYKKE
24. april 2013 raste den åtte etasjes bygningen Rana Plaza i utkanten av Dhaka sammen. I bygget var det blant annet fem klesfabrikker - i tillegg til butikker og en bank. Årsaken til kollapsen var at bygningen ikke tålte vekten av produksjonsmidlene i fabrikkene. Dette var blitt påpekt over tid, og dagen før hadde banken og butikkene i første etasje umiddelbart stengt virksomheten, da det ble funnet store sprekker i veggene. Men fabrikkarbeiderne måtte på jobb som før.
Klokken ni om morgenen kollapset hele bygget, og 1134 mennesker mistet livet. Rundt 2500 skadde og sårede overlevde etter å ha blitt berget fra ruinen.
Dette fikk flere etterspill. Blant annet så ble bygningseieren og flere titalls andre tiltalt for drap - i en rettsprosess som fortsatt pågår. Regjeringen i landet lovfestet at alle fabrikker skulle inspiseres av et arbeidstilsyn.
Og ikke minst så gikk europeiske klesbedrifter og de faglige hovedsammenslutningene IndustriALL og UNI sammen om «Bangladesh-avtalen», eller «Bangladesh Accord», en forpliktende kontrakt om at klesmerkene som bestilte tøy fra Bangladesh, hadde ansvaret for at arbeidsforholdene var trygge. Fabrikkene som produserte tøy til oss i Europa, skulle inspiseres - som Quattro Fashion i Gazipur, der formøtet er over og inspeksjonen skal begynne.
TRYGGERE NÅ
- Det har vært en klar endring etter at vi fikk «accorden». Bygningsmassen
