Europas nye søkelys på Latin-Amerika og Karibia har utløst blandede reaksjoner hos kommentatorer og analytikere. Det er reist sterk tvil om bakgrunnen for denne interessen, med påskriften om at det er en 'gjenoppdagelse' av Amerika og argumentet om at det egentlig bare er en ny form for Europeisk kolonialisme i forkledning. Andre er positive til det de ser på som legitime interesser, og en gjensidig strategisk logikk. En annen konklusjon er at Europa simpelthen beskytter sine egne interesser med hensyn til sikkerhet, energi og handel.
Det som imidlertid er sikkert, er at dette forsøket på en fornyet tilnærming er en reaksjon på en epokegjørende endring og forstyrrelser i tradisjonelle globaliseringsmønstre. Effektene av disse oppleves samtidig av alle og over alt. Som i enhver periode med hurtige endringer er det mulig å identifisere nye og spennende muligheter, men også seriøse farer: Brytninger kan være en kraft for positiv endring, men kan også føre til spenninger eller
