Da er det rart at regjeringen fremstiller det som at «nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten» i sitt fremleggtil revidert nasjonalbudsjett.
I beslutningsgrunnlaget står noe bortimot det stikk motsatte, nemlig at
«små økninger [ved de gamle universitetene] vil uansett utløse behov for endringer i studiets oppbygning og betydelige investeringer i nye arealløsninger», ikke minst fordi det «er nødvendig å benytte desentrale modeller ved økt kapasitet, [som] gir økte kostnader».
Grunnlaget avslutter med en oppsummering av de økonomiske konsekvensene av å etablere studieplasser ved de ulike universitetene. Deler man de årlige kostnadene på antall studieplasser, viser departementets egen utregning at disse vil være noe lavere ved UiS enn ved alle de gamle universitetene.
Årlige kostnader for UiS og Helse Vest samlet er på 3,2 millioner kroner per studieplass, mot mellom 3,5 og 3,8 millioner for modellene som foreslås fra Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU, og 5,5 millioner for UiTs modell.
Utredningen viser også betydelige investeringskostnader uans
