Journalist, Apollon
Mellom 11 000 og 13 000 open access-tidsskrifter i verden regnes som tvilsomme, hvorav 8000 er aktive. Bak står 1051 forlagshus, de fleste i India, Kina og Midtøsten. Det er en formidabel økning fra 18 forlagshus i 2011, påpeker associate professor Jeffrey Beall på Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Colorado, Denver i USA.
Han står bak en omfattende svarteliste over disse tidsskriftene. Han kaller dem for predatory journals - røvertidsskrifter. Listen blir stadig utvidet.
Vitenskapelige tidsskrifter er drevet etter to økonomiske modeller. De klassiske tidsskriftene tjener pengene på abonnementssalg. Det er ofte en rådyr affære. I fjor brukte Universitetet i Oslo (UiO) 73 millioner kroner på elektronisk tilgang, ifølge overbibliotekar Live Rasmussen på Universitetsbiblioteket.
Den andre kategorien kalles open access, som betyr åpen tilgang på norsk. UiO brukte tre millioner kroner på open access i fjor. Artiklene i disse tidsskriftene er fritt tilgjengelig for alle. Til gjengjeld må forskerne betale for å få artiklene sine på trykk.
Uheldigvis bruker mange svindlere denne økonomiske modellen til å lage juksetidsskrifter og lure til seg penger fra intetanende forskere.
Lett å gå på limpinnen
- Det som bekymrer meg mest, er at kvaliteten på vitenskapen undergraves, advarer professor Geir Ellingsrud. (Foto: Ståle Skogstad)
- Dette er lettjente penger og et fullstendig uetisk konsept. Et av de store problemene er at navnene og utseendet
