Konflikter om medforfatterskap er velkjent for forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg. For dette handler absolutt om etikk og god vitenskapelig praksis, ifølge Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier.
- Forskere må krediteres rettmessig for sine bidrag. Er det uklarheter om forfatterskap, blir forskningen også mindre pålitelig, fordi det blir vanskeligere for leseren å undersøke og etterprøve resultatene, mener hun.
- Mye står på spill
Ifølge vitenskapsombud Knut W. Ruyter ved Universitetet i Oslo (UiO) er medforfatterskap det området han får flest henvendelser om. I flere tilfeller har han meglet. Mye står på spill, for forfatterskap er helt avgjørende for vitenskapelig merittering og anerkjennelse, poengterer han.
- Ingen saker er like. Men i nesten alle tilfeller dreier det seg om berettigelse til forfatterskap og strid om det, sier Ruyter.
Konflikter om forfatterskap kan både innebære spørsmål om hvem som skal være forfatter og hvorfor, og hvor i rekkefølgen de ulike bidragsyterne skal stå.
Vanskelig tross retningslinjer
Det finnes kjøreregler, for eksempel gir Vancouver-anbefalingene praktiske og etiske retningslinjer innen medisin. Disse benyttes også i andre fagfelt. Også nasjonale forskningsetiske retningslinjer tar for seg medforfatterskap.
Men selv om du følger slike anbefalinger, kan du støte på problemer, ifølge Ruyter, som selv har forskningsbakgrunn fra teologi.
Så hvordan kan man skrive artikler i samarbeid mest mulig smertefritt? Vi har spurt disse fire om råd:
Knut Ruyter, vitenskapsombud ved UiO
Edvard Moser, professor i nevrovitenskap ved NTNU
Heidi Østbø Haugen, professor i Kina-studier ved UiO og forfatter av «Håndbok i forskningsetikk og databehandling»
Marta Bivand Erdal, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (PRIO)
Råd 1: Vær tidlig ute. Avklar hvem som skal være medforfattere og på hvilket grunnlag.
Alle de fire i panelet trekker fram dette som svært viktig. Avklaringene må skje tidlig og gjerne skriftlig, understreker Ruyter.
- I dag er det tradisjon for å gjøre skriftlige avtaler om alle mulige økonomiske forhold, men ikke om denne typen ting, sier han.
Han råder forskere til å tenke gjennom hva som gjør at noen kan, og skal, bli forfatter. Her sier Vancouver-anbefalingene blant annet at ingen kan være såkalt æresfo
