Norsk Skogbruk
17.06.2021
Evnen til å bli engasjert og til å holde retningen er noe av det som har bidratt til at Berit Sanness kan notere seg for bestått på flere store prosjekter. Hun er godt kjent i næringen både for etableringen av det som den gang het Jenter i Skogbruket, Levende Skog- prosjektet og PEFC-standarden. Nå skal hun lede klyngesamarbeidet i Norwegian Wood Cluster (NWC).
- Jeg kunne trappet ned nå, jeg er 63 og kunne begynt å tenke på pensjonisttilværelsen. Men jeg er sånn konstruert at hvis det først er noe jeg synes er interessant, og noe jeg ser en overordnet verdi i, da går jeg for det. Og sånn er det med NWC, det var et tilbud jeg ikke kunne si nei til, sier hun.
Sanness har blitt kjent med klyngearbeidet det siste trekvart året, hun har vært leid ut fra jobben i Glommen Mjøsen Skog til en 20 prosent stilling som faggruppeleder for bærekraft i NWC. I Glommen Mjøsen har hun siden fusjonen vært prosjektleder på området Skog-Tre-Klima, og kunne godt fortsatt der også.
- Det var en jobb på et litt overordnet nivå og et område som jeg mente det var strategisk viktig for bedriften og næringen at vi nå var offensive på. Dette engasjerte meg mye mer enn «tømmerkrigen», og Glommen Mjøsen ga det prioritet. Så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å flytte på meg. Men forespørselen kom, og jeg hadde opplevd arbeidet i faggruppen i NWC som veldig stimulerende. Det er så spennende å få den miksen av kompetanse når du har både akademia og bedrifter rundt bordet, og du har bedrifter som er på ulike steder i verdikjeden. Det har gjort at jeg har blitt veldig gira på dette. Jeg har tro på det! Og grunnen til at jeg sa ja til å lede det hele, er at dette er viktig både for den næringen jeg har vært knyttet til hele veien. Med verdiskaping og det å få mest mulig ut av ressursene, men også for samfunnet, i klimasammenheng.
Norsk Skogbruk treffer Berit Sanness hjemme på gården på Grindvoll i Lunner kommune på hennes fjerde dag som klyngeleder. Her bor hun sammen med mannen Halvor Ulven, og her kommer hun til å tilbringe en del av arbeidsdagene.
- Jeg er ferdig med ukependling, og nå har vi jo lært oss Teams, sier hun.
I tillegg er planen å kunne sitte noe på et kontor hos Klosser Innovasjon på Hamar, hvor også næringsklyngen NCE Heidner Biocluster holder til. Og naturligvis blir det bedriftsbesøk og fysiske møter ute hos medlemmene. Men Sanness er glad for muligheten til å sove i egen seng om nettene etter mange år med ukependling til Lillehammer mens hun var kommunikasjonssjef i Mjøsen Skog. Nå får hun bedre mulighet til å følge med på barnebarna som vokser opp i nabohuset.
- Jeg er så heldig at min kjære ektemann Halvor hadde to sønner fra før. Jeg gleder meg over dem, svigerdøtre og barnebarn. Det er en berikelse, sier hun. Og hun får ikke fullrost mannen sin. - Han er en plussvariant på alle måter, og jeg beundrer ham som turte å satse på meg, som er engasjert i så mye og som med årene har blitt så tøff, men han har bare vært støttende hele veien, sier hun. Og forklarer hvorfor hun anser seg selv som en krevende partner:
- Både på 80- og 90-tallet var kvinner ?i posisjoner i skogbruket uvant og kanskje skremmende for en del menn. Etter hvert satte jeg meg tilstrekkelig i respekt, men det er ingen tvil om at mine erfaringer med motkrefter kos
Gå til medietSanness har blitt kjent med klyngearbeidet det siste trekvart året, hun har vært leid ut fra jobben i Glommen Mjøsen Skog til en 20 prosent stilling som faggruppeleder for bærekraft i NWC. I Glommen Mjøsen har hun siden fusjonen vært prosjektleder på området Skog-Tre-Klima, og kunne godt fortsatt der også.
- Det var en jobb på et litt overordnet nivå og et område som jeg mente det var strategisk viktig for bedriften og næringen at vi nå var offensive på. Dette engasjerte meg mye mer enn «tømmerkrigen», og Glommen Mjøsen ga det prioritet. Så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å flytte på meg. Men forespørselen kom, og jeg hadde opplevd arbeidet i faggruppen i NWC som veldig stimulerende. Det er så spennende å få den miksen av kompetanse når du har både akademia og bedrifter rundt bordet, og du har bedrifter som er på ulike steder i verdikjeden. Det har gjort at jeg har blitt veldig gira på dette. Jeg har tro på det! Og grunnen til at jeg sa ja til å lede det hele, er at dette er viktig både for den næringen jeg har vært knyttet til hele veien. Med verdiskaping og det å få mest mulig ut av ressursene, men også for samfunnet, i klimasammenheng.
Norsk Skogbruk treffer Berit Sanness hjemme på gården på Grindvoll i Lunner kommune på hennes fjerde dag som klyngeleder. Her bor hun sammen med mannen Halvor Ulven, og her kommer hun til å tilbringe en del av arbeidsdagene.
- Jeg er ferdig med ukependling, og nå har vi jo lært oss Teams, sier hun.
I tillegg er planen å kunne sitte noe på et kontor hos Klosser Innovasjon på Hamar, hvor også næringsklyngen NCE Heidner Biocluster holder til. Og naturligvis blir det bedriftsbesøk og fysiske møter ute hos medlemmene. Men Sanness er glad for muligheten til å sove i egen seng om nettene etter mange år med ukependling til Lillehammer mens hun var kommunikasjonssjef i Mjøsen Skog. Nå får hun bedre mulighet til å følge med på barnebarna som vokser opp i nabohuset.
- Jeg er så heldig at min kjære ektemann Halvor hadde to sønner fra før. Jeg gleder meg over dem, svigerdøtre og barnebarn. Det er en berikelse, sier hun. Og hun får ikke fullrost mannen sin. - Han er en plussvariant på alle måter, og jeg beundrer ham som turte å satse på meg, som er engasjert i så mye og som med årene har blitt så tøff, men han har bare vært støttende hele veien, sier hun. Og forklarer hvorfor hun anser seg selv som en krevende partner:
- Både på 80- og 90-tallet var kvinner ?i posisjoner i skogbruket uvant og kanskje skremmende for en del menn. Etter hvert satte jeg meg tilstrekkelig i respekt, men det er ingen tvil om at mine erfaringer med motkrefter kos
