Fagpressenytt

Vi treffer mannen på Stangeskovenes hovedkontor ved sagbruket Vikodden i Aurskog-Høland kommune. Det ligger bare et par gode steinkast fra Nordre Mangen, der Erik både er vokst opp og bor i dag. Som en del vil vite er det hans eldre bror Bjørn som har overtatt skogeiendommen her, og som for tiden er en etterspurt foredragsholder om temaet lukkede hogster.
Men skoginteressen er ikke mindre hos broren, som forsynte seg med hovedfag både i skogskjøtsel, driftsteknikk og viltbiologi under sin tid på daværende NLH på begynnelsen av 1980-tallet. Etter et kort opphold hos Valdres Forsøksring ble det første tiåret i arbeidslivet tilbragt i Nedre Glommen Skogeierforening, der han etter hvert ble skogsjef med ansvar for distriktstjenesten. I 1994 gikk veien videre til Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) der han var skogsjef og daglig leder fram til 2007. De siste 16 årene har Erik Toverud vært adm. direktør i Stangeskovene as, en bedrift som gjennom oppkjøp og organisk vekst har blitt til et milliardkonsern i denne perioden. Omsetning og resultat, i selskapet som har Andvordfamilien som majoritetseier og Christen Sveaas som nest største eier, er mer enn tredoblet i løpet av disse årene. - Vi har hatt meget dyktige og stabile folk tvers gjennom hele virksomheten, sier Erik beskjedent. Antall ansatte har også økt betydelig, og teller nå 230. Han har nylig overlatt ledelsen av konsernet til Per Morten Wangen som ny adm. direktør, men skal fortsette et år til som seniorrådgiver. - Vi er inne i et generasjonsskifte i ledelsen av konsernet, og har lagt opp til gode overlappinger for å sikre kontinuiteten ved skifte av ledere. Med Per Morten på plass kan jeg bidra i konsernet i en friere rolle, og vil jobbe spesielt med bærekraft dette siste året før den planlagte avgangen som 65-åring. Det hadde for øvrig ikke vært mulig å kombinere styreledervervet i Norskog med direktørjobben her, konstaterer han.

For at skogbruket for tiden er under press har den nybakte styrelederen definitivt fått med seg. Og det store spørsmålet er naturligvis hvordan man skal forholde seg til det.
- Jeg føler at det er god forståelse og aksept for at skogbruket skal bidra langsiktig med forutsigbare mengder fornybart råstoff til sagbruk og treforedlingsindustri. Det grønne skiftet innebærer jo å bytte ut det svarte karbonet med grønt, og da er skogen den viktigste kilden. Politikerne er stadig mer opptatt av dette, og jeg tror alle skjønner at det heller ikke hadde vært god miljøpolitikk å stoppe all skogbruksaktivitet. Paradokset er at samfunnet har behov for trevirke, men deler av befolkningen ønsker at man ikke skal hogge trær. Dette kan man selvsagt fnyse av, men det brede engasjementet for bærekraft er samtidig noe næringen nyter godt av. Da må vi akseptere at det fokuseres på alle aspekter ved dette begrepet og vi må kunne dokumentere bærekraft gjennom hele verdikjeden. Dette er viktig for skognaturen, for tr