Erik Nesheim (54) holder til på sørsida av Hardangerfjorden, nær ferjeleiet Utne. Han startet som skogsentreprenør i 1988, som tilleggsarbeid på gårdsbruket han da nettopp hadde flyttet tilbake til. Der det var frukt- og eggproduksjon, vi har fortsatt 20 daa med moreller, forteller han. Nesheim startet sin virksomhet som skogsentrepre- nør med taubane, så ble det traktor med henger og den første skogsmaskinen skaffet han seg i 1993, en Valmet 902, som han karakteriserer som utgammal. - Den kostet vel omtrent det et par belter gjør idag og vi har uker nå som overgår kvantumet fra det første året. Men det var sånn mekaniseringen startet på Vestlandet, det var ikke volum nok til noe annet. Og ingen hadde sett en hogstmaskin før, det ble reportasje i lokalavisen over alt hvor vi kom, erindrer Nesheim.
VEKST OG FALL
Men etter hvert ballet det på seg. - Skulle vi fortsette eggproduksjon krevdes store investeringer og jeg bestemte meg for heller å satse i skogen, sier han. Denne satsingen gjorde at Erik Nesheim i mange år var Vest- landets største skogsentreprenør, men til slutt ble det for stort. - Jeg trodde tiden var moden for større aktører også på Vestlan- det. Vi fusjonerte med en annen skogsentreprenør og Nesheim Skogsmaskiner fikk da tre hogstlag, fire tømmerbiler og 20 ansatte. Men vi fikk ikke dette til å fungere og det ble en trist slutt, forteller Nesheim. Det betyr at selskapet gikk konkurs i 2015, men etter en kort tenkepause og familieråd bestemte Erik Nesheim seg for å starte igjen, men med et litt annet konsept.
- Nå kjører vi med bare et lag, med nye maskiner som skal gå så mye som mulig. Nå har vi en splitter ny Komatsu 931 åttehjuling og en 895 lassbærer som er et år gammel. I tillegg har vi gravemaskin, tre tømmerbiler som tar hånd om all tømmertransport for Nortømmer i nord-Rogaland og indre Hor- daland. Logistikken er utfordrende og krever tett oppfølging, når en båt kommer skal tømmeret være på plass, sier Nesheim.
PROFESJONALISERING OG KONKURRANSE
Hogsten i Hordaland og Rogaland er nesten firedoblet på de siste ti årene. De økte volu- mene har gitt grunnlag for mer profesjonel- le entreprenører - og ikke minst økt konkurranse. Nortømmer satser i regionen og hadde i 2016 en markedsandel på hele 44% i Hordaland. Og her er det ikke rom for entreprenørene til å svitsje mellom tøm- merkjøperne, Erik Nesheim er som skogeier medlem av Vestskog, men hogger nå uteluk- kende for Nortømmer. - Tømmeraktørene vil ha kontroll på at de faktisk har kapasitet til å utføre oppdragene de påtar seg. Det er det bare å forholde seg til, sier han. Spørsmålet er om den skjerpede konkurransen har vært den utløsende faktor? - Økning ville det blitt uansett, rett og slett fordi større volumer nå har blitt modne for høsting. Men konkurransen virker også positivt, alle skjerper seg og det blir mer igjen til skogeier, mener Erik Nesheim.
- URIMELIG KRITIKK
Det har vært mye snakk om at skogen på Vestlandet hogges for tidlig, at skog som burde stått minst 20 år til avvirkes for å få fylt opp båten med tømmer. Denne kritik- ken har ikke minst vært rettet mot Nor- tømmer. - Det synes jeg er litt urettferdig, tømmeraktørene opererer slik jeg ser det temmelig likt. Dessuten tror jeg ikke proble- met er så stort, når det avvirkes med god rotnetto og 75% sagtømmer ser jeg ikke noe negativt i at man kanskje klarer nærmere tre omløp på 150 år i stedet for to. Det er ingen grunn til å vente til de dominerende trærne har vokst ut av sagtømmersortimentet, mener Nesheim.
Han tror likevel at hogsten nå har kommet opp på et høyt nok nivå, de ressursene som det er mulig å få tak i blir utnyttet, mener han. - Tilveksten er riktignok fortsatt betydelig større enn avvirkningen, men den omfatter også mye skog som det ikke er realistisk å få hogd. Da må prisene bli slik at det blir lønnsomt å drive med taubane langt flere steder, lite tyder på at det vil skje, sier Nesheim.
MOTSTAND I YTRE STRØK
Et annet aktuelt tema er at ikke alle hogstfelter langs kysten plantes til igjen. - Noe blir nok omdisponert, men mitt inntrykk er at dette har bedret seg de siste årene. Både Nortømmer og Vestskog har blitt flinkere til å få planting med i driftskontraktene. Og motstanden mot barskog er ikke særlig utbredt her i indre strøk. Men ytterst på kysten ble det plantet en god del sitka i leplantinger ganske tett innpå gårder og hus. Disse trærne har mange steder utviklet seg til svære kvistbuser som neste ikke er mulig å få tatt ned igjen, og dette har forståelig nok skapt negative holdninger en del steder. For øvrig mener jeg sitka er et fantastisk treslag. Den såkalte pøbelgrana har en voldsom vekst og produserer flott kvali- tet, og den er grana fullstendig overlegen der det er litt saltpåvirkning eller vassjuk mark. Og nå har den svenske sagbrukskjeden Vida økt sitt innkjøp av dette treslaget. Det kunne gjerne plantes mer sitka, men altså ikke helt innpå folk, mener Nesheim.
KOSTBAR TRANSPORT PÅ VEI
Infrastruktur er et stort tema for Kystskogbruket og Er
