frilansjournalist
- Patriarkalske strukturer forsterkes gjerne i krig og konflikt, og dette kan også påvirke journalistene som arbeider i konfliktområder og dekker krig. Kvinner opplever at de ikke i samme grad får ta del i vurderingen av egen sikkerhet som sine mannlige kollegaer, sier Marte Høiby.
Sammen med professor Rune Ottosen har hun intervjuet journalister og redaktører i sju land fordelt på fire kontinenter.
- I intervjuene vi gjorde i Norge og Filippinene ble kjønn tematisert, og dette materialet har jeg jobbet videre med i mitt doktorgradsprosjekt, forteller hun.
- Farligere å dekke krig
I gjennomsnitt blir det drept én journalist hver uke et eller annet sted i verden. Medieansatte utsettes dessuten for vold, trusler, sjikane, ulovlige arrestasjoner og kidnappinger. De færreste overgrepene begått mot journalister blir imidlertid etterforsket, og gjerningsmennene får gå fri.
- Flesteparten av journalister og redaktører vi intervjuet, sa at det var blitt farligere å jobbe tett på konfliktene nå. Krigene er mer komplekse, og det er ikke så tydelige skiller mellom partene ved frontlinjene lenger, sier Høiby.
Samtidig har journalistene i stor grad mistet sin posisjon som nøytrale.
- Journalistene er blitt et mål i seg selv. Før kunne de til en viss grad bruke pressestatusen som beskyttelse og til å formidle uavhengighet fra partene i konflikten. I dag er det kanskje flere som velger å ligge litt lavt.
Overgrep på Tahrir-plassen
Det er imidlertid en del av medienes samfunnsoppdrag å dekke krig og konflikter, og mange journalister ønsker å dra ut i felten, selv om de vet det kan være farlig. Da er det mange
