Norsk Skogbruk
28.06.2023
Gransnutebillenes barkgnag kan gi stor dødelighet i plantefelt. Men det er også typisk at noen felt går nesten fri, mens andre får store skader. Å ha mange andre, relativt nye hogstfelt i noen kilometers radius rundt plantefeltet kan gi mer skader, viser en ny undersøkelse fra Vestfold.
To store skogeiendommer i Vestfold, Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Fossum, grenser til hverandre og har nokså lik topografi og skogforhold. Men problemene med snutebilleskader har blitt oppfattet som større hos Løvenskiold-Fossum enn hos Fritzøe. Spørsmålet var om dette kunne ha noe med ulik hogstføring på eiendommene å gjøre, ettersom avvirkningen i en bestemt tidsperiode har skjedd mer konsentrert over et mindre område hos Løvenskiold-Fossum, og mer spredt på eiendommen hos Fritzøe.
BILLENES TOÅRIGE SYKLUS
Snutebillenes livssyklus kan forklare noe av den tilsynelatende tilfeldige forekomsten av snutebilleskader. Billene svermer på vårparten, går etter lukten av fersk kvae fra stubber og hogstavfall, og etablerer seg deretter på et nytt felt. De kan fly flere kilometer under svermingen, men vanligvis søker de seg mot en yngleplass i nærheten. Larvene utvikles i barken på stubber og stubberøtter. Etter ca. 2-3 år gjentas denne syklusen, avhengig av hvor fort utvikl
Gå til medietBILLENES TOÅRIGE SYKLUS
Snutebillenes livssyklus kan forklare noe av den tilsynelatende tilfeldige forekomsten av snutebilleskader. Billene svermer på vårparten, går etter lukten av fersk kvae fra stubber og hogstavfall, og etablerer seg deretter på et nytt felt. De kan fly flere kilometer under svermingen, men vanligvis søker de seg mot en yngleplass i nærheten. Larvene utvikles i barken på stubber og stubberøtter. Etter ca. 2-3 år gjentas denne syklusen, avhengig av hvor fort utvikl
