Men nettopp dét har to forskere fra USA og Sør-Korea gjort i en ny studie, skriver Times Higher Education (THE).
De fant at en av fire siteringer i ledende vitenskapelige tidsskrifter var feilaktige, villedende eller ikke egnet til å støtte forfatternes påstander.
Omtrent halvparten av feilsiteringene ble vurdert som påstander som umulig kunne underbygges av en ekstern referanse.
Et eksempel på dette kunne være en artikkel der forfatteren i liten grad redegjorde for egne metoder, men i stedet henviste til metoder som ble brukt i andre eksperimenter.
- Noen ganger kunne hele metodedelen i en artikkel bestå av én setning, sier den ene av de to forskerne bak studien, Aaron Cumberledge ved Daegu Gyeongbuk Institute of Science and Technology i Sør-Korea, til THE.
- Men når du undersøkte nærmere, var det veldig vanskelig å se om de hadde fulgt denne metoden i sin helhet. Det kunne være at noe vesentlig var endret, men det var umulig å si, forsetter han.
Brukte to måneder
Det var tidkrevende å gå gjennom kildene, særlig fordi sidetallene gjerne ikke var oppgitt.
- Det er veldig vanskelig å verifisere ting når den eneste referansen er til en gammel utgave av en medisinsk lærebok som er 1000 sider lang, sier Cumberledge.
Det tok de to forskerne to måneder å gå gjennom de 500 siteringene i studien.
Oppfordrer forskere til å være grundigere
De oppfordrer forfattere til å gjøre en innsats for å gjøre siteringene mer presise og verifiserbare. Dette vil blant annet gjøre det enklere å oppdage «kompis-siteringer», der du siterer arbeidet til kolleger og venner, uten at det kanskje hadde vært nødvendig.
- Jeg kan forstå hvis noen synes vi er overdrevent pirkete. Men det er så lite som skal til for å gjøre disse siteringene skikkelig, da vil vitenskapen være så mye mer solid og evidensbasert, sier Cumberledge.
Tvilsom praksis i Norge
Som Forskerforum har skrevet tidligere, er tvilsom siteringspraksis blant de vanligste syndene blant norske forskere. En undersøkelse fra forskningsprosjektet RINO-prosjektet, viste i fjor at over 20 prosent av de spurte forskerne innrømmet å ha kopiere andres kildehenvisninger for å gi inntrykk av at de hadde oppsøkt kilden selv.
Over 12 prosent sa at de hadde inkludert unødvendige kildehenvisninger ved publisering for å øke noens siteringsfrekvens.
Fakta:
Forskerne Neal Smith (AdventHealth University i Florida) og Aaron Cumberledge (Daegu Gyeongbuk Institute of Science and Technology i Sør-Korea) gikk gjennom 500 tilfeldig valgte artikler i tidsskriftene Science, Science Advances, Nature, Nature Communications and Proceedings of the National Academy of Sciences.
Image-text:
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
