NNN-arbeideren
28.10.2017
De polske og de norske arbeiderne ved Norse Production vant streiken, men også organisasjonsarbeider Vigdis Vestviks, hjerte.
«Det var sterkt dette. En tårefylt vei hjem i dag. De ble så uendelig glade. »
Dette skrev Vigdis Vestvik i en tekstmelding til meg like etter at streiken hos Norse Production var over. Da hadde hun vært sammen med de streikende i tykt og tynt, i sol og mest regn fra 8. september til 11. oktober.
-
Rørende
Vestvik er organisasjonsarbeider i NNN avdeling 9 i Hordaland. Hun erkjenner at de over fire ukene som streikevakt sammen med de polske arbeiderne hos Norse Production nok har krevd en del energi, det merkes i etterkant. Men ukene har vært veldig meningsfulle. Hun har fått venner for livet.
Jeg har lett for å komme i kontakt med folk. Og som du veit liker jeg å snakke, sier hun på innpust.
Og fortsetter på utpust:
- Du får en umiddelbar god følelse når du er sammen med disse flotte folkene. Den kampen de har tatt for hele den norske fagbevegelsen rører meg. For meg har det vært en veldig fin tid, en tid hvor vi alle nok var inne i ei lita boble. Livet utenfor stoppet litt opp. Når det plutselig tar slutt, kommer det unektelig en tomhetsfølelse.
Ka no?
Les opprinnelig artikkelDette skrev Vigdis Vestvik i en tekstmelding til meg like etter at streiken hos Norse Production var over. Da hadde hun vært sammen med de streikende i tykt og tynt, i sol og mest regn fra 8. september til 11. oktober.
-
Rørende
Vestvik er organisasjonsarbeider i NNN avdeling 9 i Hordaland. Hun erkjenner at de over fire ukene som streikevakt sammen med de polske arbeiderne hos Norse Production nok har krevd en del energi, det merkes i etterkant. Men ukene har vært veldig meningsfulle. Hun har fått venner for livet.
Jeg har lett for å komme i kontakt med folk. Og som du veit liker jeg å snakke, sier hun på innpust.
Og fortsetter på utpust:
- Du får en umiddelbar god følelse når du er sammen med disse flotte folkene. Den kampen de har tatt for hele den norske fagbevegelsen rører meg. For meg har det vært en veldig fin tid, en tid hvor vi alle nok var inne i ei lita boble. Livet utenfor stoppet litt opp. Når det plutselig tar slutt, kommer det unektelig en tomhetsfølelse.
Ka no?
