Fagbladet
06.11.2017
Forvaltningsspråket er ofte tungt og uklart, og folk flest kan lett oppleve det som en demonstrasjon av makt, særlig hvis de er i en vanskelig situasjon. Hvorfor blir språket slik? Skriver saksbehandlere uklart med vilje?
Tenk deg at du sitter med et brev i fanget, et vedtaksbrev. Det avsnittet som er viktigst for deg, er formulert slik: «Det konkluderes med at det samlet vurdert fremkommer flere kognitive svikttegn som er uforenlig med bilkjøring. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner, innsikt og hukommelse. »
Utdraget er hentet fra et brev til en mann som har fått avslag på sin søknad om å få beholde førerkortet. Grunnen til avslaget er at han har fått en Alzheimer-diagnose. Språket er upersonlig, tungt og vagt. Et så lite hyggelig budskap må kanskje formuleres indirekte og «skånsomt», men det er likevel fare for at slik språklig innpakning virker mot sin hensikt.
Undersøkelser har vist at mange strever med å forstå tekster fra det offentlige. Budskapet blir ofte formulert i et upersonlig, abstrakt og innadvendt språk. Slikt språk er et problem ikke bare fordi det hindrer kommunikasjonen, men også fordi det skaper avstand mellom avsen
Gå til medietUtdraget er hentet fra et brev til en mann som har fått avslag på sin søknad om å få beholde førerkortet. Grunnen til avslaget er at han har fått en Alzheimer-diagnose. Språket er upersonlig, tungt og vagt. Et så lite hyggelig budskap må kanskje formuleres indirekte og «skånsomt», men det er likevel fare for at slik språklig innpakning virker mot sin hensikt.
Undersøkelser har vist at mange strever med å forstå tekster fra det offentlige. Budskapet blir ofte formulert i et upersonlig, abstrakt og innadvendt språk. Slikt språk er et problem ikke bare fordi det hindrer kommunikasjonen, men også fordi det skaper avstand mellom avsen
