Advokatbladet
01.09.2017
I årets valgkamp har Pål W. Lorentzen kalt ungdomspolitikerne fra Høyre og FrP for «dresserte pudler» og anklaget dem for å svikte kommende generasjoner. Han har lite til overs for dagens makthavere, og tror at historiens dom vil bli hard.
Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen (76) har vært i advokatbransjen i snart femti år. Han var leder av Advokatforeningen fra 1988 til 1991, og leder av Rettssikkerhetsutvalget fra 1994 til 2004.
Han er en av initiativtagerne bak Greenpeace Norge og Natur og Ungdoms søksmål mot Staten for å få stanset oljeboring i Barentshavet, og står - sammen med advokat Cato Schiøtz - bak gjenopptagelsesbegjæringen i Torgersen-saken.
Du har vært sentral i arbeidet med å forberede et søksmål mot Staten for å få stanset oljeutvinning i Barentshavet, og har uttalt at saken vil bli «århundrets rettssak». Hva førte til at du ble involvert i arbeidet for å stoppe den såkalte 23.konsesjonsrunde?
For det første var jeg medlem av det såkalte Menneskerettsutvalget som ble nedsatt av Stortinget i 2009, og som førte til endringer i Grunnloven i 2014. Gjennom dette arbeidet gikk vi grundig gjennom § 112, og forløperen, 110 B. Bestemmelsen hadde nettopp som formål å sette opp konstitusjonelle og rettslig forpliktende skranker for tiltak som truer miljøet. Hele poenget med §112 er å være et verktøy i miljøets tjeneste.
Den andre årsaken til mitt engasjement går tilbake til 2006, da jeg ble invitert av Bill Clinton til New York for å høre Al Gores foredrag «An inconvenient truth», som han fikk Nobelprisen for i 2007. Jeg jobbet i et nettverk med Clinton i mange år, noe som ga inspirasjon til å stifte Norsk Klimastiftelse, der jeg er styreformann i dag.
Stiftelsen arbeider med et stort nettverk av universiteter, forskningsinstitusjoner og høyskoler, og tilføres enorme menger forskningsdata som gir oss en god innsikt i hva vi har i vente. Vi ser at olje- og gassnasjonen Norge, som er verdens syvende største, har vært og er en ikke uvesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser og til temperaturstigni
Gå til medietHan er en av initiativtagerne bak Greenpeace Norge og Natur og Ungdoms søksmål mot Staten for å få stanset oljeboring i Barentshavet, og står - sammen med advokat Cato Schiøtz - bak gjenopptagelsesbegjæringen i Torgersen-saken.
Du har vært sentral i arbeidet med å forberede et søksmål mot Staten for å få stanset oljeutvinning i Barentshavet, og har uttalt at saken vil bli «århundrets rettssak». Hva førte til at du ble involvert i arbeidet for å stoppe den såkalte 23.konsesjonsrunde?
For det første var jeg medlem av det såkalte Menneskerettsutvalget som ble nedsatt av Stortinget i 2009, og som førte til endringer i Grunnloven i 2014. Gjennom dette arbeidet gikk vi grundig gjennom § 112, og forløperen, 110 B. Bestemmelsen hadde nettopp som formål å sette opp konstitusjonelle og rettslig forpliktende skranker for tiltak som truer miljøet. Hele poenget med §112 er å være et verktøy i miljøets tjeneste.
Den andre årsaken til mitt engasjement går tilbake til 2006, da jeg ble invitert av Bill Clinton til New York for å høre Al Gores foredrag «An inconvenient truth», som han fikk Nobelprisen for i 2007. Jeg jobbet i et nettverk med Clinton i mange år, noe som ga inspirasjon til å stifte Norsk Klimastiftelse, der jeg er styreformann i dag.
Stiftelsen arbeider med et stort nettverk av universiteter, forskningsinstitusjoner og høyskoler, og tilføres enorme menger forskningsdata som gir oss en god innsikt i hva vi har i vente. Vi ser at olje- og gassnasjonen Norge, som er verdens syvende største, har vært og er en ikke uvesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser og til temperaturstigni
